Hopp til innhold

Tilbyr 98 millioner til reindrifta

Reindriftsforhandlingene i gang mellom staten og reindriftssamene. Det er et sprik på 30 millioner kroner mellom stat og samer.

Uenige om 30 millioner

Nils Henrik Sara (t.v) og Leif Forsell
Foto: Mette Ballovara / NRK

Staten tilbyr reindriftsnæringen 98 millioner kroner i forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2009/2010.

Kravet fra Norske Reindriftsamers Landsforbund er 127,5 millioner kroner.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell begrunner spriket på 30 millioner kroner slik:

– Vi mener at dette er et godt og riktig tilbud som sikrer en god økonomisk utvikling i reindrifta, sier Forsell.

Forsell sier at den store prisøkningen i reinkjøtt over flere år har styrket den økonomiske situasjonen for reindrifta.

– Veldig skuffet

Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftsamers Landsforbund hadde ikke forventet et så lav tilbud fra staten.

– Vi er veldig skuffet over tilbudet som er lagt fram. Nå gjenstår det å se gjennom tilbudet. Det blir et omfattende arbeid, og jeg skal involvere hele organisasjonen i arbeidet, sier Sara.

Sara påpeker at prisstigningen på reinkjøtt ikke kompenserer for avgiftene som reindriftsutøverne må betale til staten.

Krever tiltak

Østre Namdal reinbeitedistrikt velger rein til slakt
Foto: Kjartan Trana / NRK

Forsell forteller at staten med sine tilskudd legger aktivt opp til å økt slakting av reinsdyr for å ned tallet slik at det er mer i takt med beiteressursene.

– Vi styrker også tilskuddene til reinbeitedistriktene slik at de selv kan jobbe mer for å få tilpasse reintallet i sine områder, sier Forsell.

Tilbudet, som ble presentert onsdag, er 1 million kroner høyere
enn den nåværende avtalen.

Det tas sikte på å avslutte forhandlingene innen 24. februar.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.