Hopp til innhold

Tilbakeviser kritikken fra NSR

– Jeg bestemmer selv hva jeg bruker mine statssekretærer til, sier fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.

Ragnhild Vassvik Kalstad og Rigmor Aasrud

Aasrud er klar på at det er hun som bestemmer hva slags arbeidsoppgaver statssekretærene skal ha.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det har vært mye snakk om hva slags arbeidsoppgaver nytilsatt statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad skal ha. Mange mener at hun burde få lov til å konsentrere seg om kun samiske saker. Dette vil ikke Aasrud høre snakk om.

– Det er jeg som bestemmer hva jeg bruker mine statssekretærer til, sier hun til NRK Sápmi.

Aasrud understreker at hun sammen med statsministeren kan benytte seg av statssekretærene sånn som de finner det hensiktsmessig. Statsråden sier at Kalstad kommer til å få det fint i jobben.

Statsråd Aasrud samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, IKT-politikk, kirkesaker, den statlig arbeidsgiverpolitikken og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter.

Bekymret for de samiske sakene

Gunn Britt Retter, som er organisatorisk nestleder i Norske Samers Riksforbund, mener at det kan bli vanskelig for den nye statssekretæren å balansere de samiske sakene med alle de andre arbeidsfeltene.

- Da statssekretæren har ansvaret for så mange arbeidsområder, kan hun umulig klare å oppnå så veldig mye innenfor de samiske sakene, sier Retter.

Aasrud synes ikke denne kritikken er berettiget. Også tidligere samiske statssekretærer har hatt andre arbeidsoppgaver enn bare det samiske.

Tidligere statssekretær i FAD, Raimo Valle, har tidligere hevdet at han ble pålagt mer og mer arbeidsoppgaver, som ikke hadde noe relevans til det samiske. På den måten fikk han ikke nok tid til de store utfordringene som finnes i det samiske samfunnet.

Til det svarer Aasrud at tidligere statssekretær Raimo Valle får mene og kommentere det han selv vil i ettertid.

Hør saken her:

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.