Hopp til innhold

Tidligere sameradio-sjef: – «Jan Olsen» er platt humor

– Dette føyer seg inn i rekken av at det er morsomt når det går ut over andre; som lavpannet humor, sier Odd Mathis Hætta. – «Jan Olsen» spiller på fordommer nordmenn gjerne har overfor samer, svarer Lønsj-programlederen.

Odd Mathis Hætta

TIDLIGERE SAMERADIOSJEF: Odd Mathis Hætta er i tillegg pensjonert førsteamanuensis og forfatter. Han har fulgt med på hvordan samer omtales i media.

Foto: Mathis Hætta / NRK

– Det er morsomt når det går ut over andres egenskaper og karaktertrekk. Men det kan da oppleves av de det går ut over, som lavpannet humor – og som da er krenkende.

Dette sa tidligere sameradiosjef, Odd-Mathis Hætta, i programmet Frokostradio på NRK P1+ nylig.

– Men andre innad samme gruppe kan synes at dette er ok, sier Hætta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lønsj med Rune Nilson og Torfinn Borkhus

LØNSJ PÅ NRK P1: Programmet sendes hver ukedag mellom klokken 11 og 12, og ledes av Torfinn Borkhus (t.v.) og Rune Nilson.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Vil nyansere «Jan Olsen»-omtalen

Odd Mathis Hætta er en av mange som har fått med seg Lønsj-innslagets popularitetsøkning både blant samer og andre radiolyttere.

Men Hætta ønsker å nyansere omtalen av Jan Olsen.

– På 1520-tallet skrev en erkebiskop at samene skiller seg ikke meget fra aper. Annet eksempel er Honningsvågrevyen som har sunget om «brotæst-folket mens do nordmann lå og sov», forteller Hætta.

– Kan betraktes som rasistisk

– Det er mange som betrakter de nevnte eksemplene som rasistiske. «Jan Olsen» føyer seg inn i rekken her.

– Liker du ikke Jan Olsen? Synes du Rune Nilson går over streken?

– For meg virker dette først og fremst veldig platt, svarer Odd Mathis Hætta.

– Gutter fra kysten apet etter oss

– Er «Jan Olsen» sårende humor?

– Vel, jeg har selv opplevd noe ala dette. Jeg lærte jo norsk først som 15-17-åring. Da hendte det gjerne at gutter fra Hammerfest og andre kystområder hermet etter oss samegutter som snakket dårlig norsk. De oppfattet nok oss som lite intelligente,

– Dette var deres beste «våpen» i konkurransen om jentene. Da apet de etter oss for å vise jentene hvor dumme vi var, svarer Hætta.

(Artikkelen fortsetter under «Jan Olsen»-innslaget)

– Fleiper med nordmenns fordommer

Lønsj-programleder Rune Nilson har tidligere uttalt at den samiske støtten overfor «Jan Olsen»-innslaget er rørende.

Han mener figuren dreier seg om å spøke med samer, og ikke om samer.

– Som regel er det jo Jan Olsen som kommer best ut av våre samtaler. Han er en anledning å spille på fordommer som nordmenn gjerne har overfor samer, sier Nilson.

Hætta: – Ikke surpottet

– Jan Olsen driver jo blant annet med lemen-oppdrett, rakettrampe og oljeraffineri. Dette er absurd humor. Bortsett fra den knappe måten å svare på, så er det vel ikke noe typisk samisk i det innholdet, sier Rune Nilson.

– Jeg er ikke en surpottet fyr som avskyr humor. Jeg kan sette pris på både Honningsvågrevyen og Jan Olsen, sier Odd Mathis Hætta.

– Men det er hårfin balanse mellom det intelligente og det imbesile, tilføyer han.

  • Hør også Nilson fortelle om Jan Olsen i «Bakoversnakk» på NRK P1+:
Bakoversnakk. De gode historiene fortalt av de som har laget og de som har lyttet på radio. Gjest hos Ingegerd Henriksen: Rune Nilson.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.