Nå begraver de «stridsøksa»

En årelang kamp er snart en sagablott, nå vil reineiere på tvers av landegrensene samarbeide. Reindriftskonvensjonen får en ny dimensjon.

Per Mathis Oskal og Per Anders Nutti

Lederne for hvert sitt reinbeitedistrikt, Per Mathis Oskal og Per Anders Nutti, overkommer tidligere stridigheter med et fast håndtrykk.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Vi har kommet til enighet med Stállonjárga om å begynne å samarbeide, forteller leder i Sarevuomi sameby i Sverige, Per Anders Nutti til NRK Sápmi.

Det var under møtet om reinbeitekonvensjonen i Stjørdal i Nord-Trøndelag at Sarevuomi sameby og Stállonjárga reinbeitedistrikt kom til enighet. Mer enn 60 reindriftsutøvere fra både Sverige og Norge deltok i helga på reinbeitekonvensjonsmøtet. (En sameby er det samme som et reinbeitedistrikt)

Også lederen for Stállonjárga bekrefter overfor NRK at de har kommet til enighet med Sarevuopmi.

– Ja vi har pratet sammen, og vi er blitt enige om at vi skal arbeide for å finne en løsning, forteller leder i Stállonjárga, Per Mathis Oskal.

Grenseoverskridende reindrift og konflikt

Grunnen til møtet var at reinbeitedistriktene i åtte år ikke har vært enige om en fornying av beitekonvensjonen mellom Norge og Sverige. Dermed har den aldri trådt ordentlig i kraft. Konfliktene har oppstått fordi distriktene ikke klarer å bli enige internt om beiteområdene skal brukes til enhver tid.

Konvensjonsavtalen som første gang tredte i kraft i 1751, da ble den kalt Lappekodisillen. Den ble laget for å avklare rettssituasjonen for samene som bodde i området, så de kunne fortsette med grenseoverskridende reindrift. Den gang ble grensene mellom Norge, Sverige og Finland avklart i nord.

Samer fra svenskside flytter med sine reinflokker over til Norge i sommerhalvåret, mens norske reindriftssamer flytter med dyrene over til Sverige til vinterbeite. Konfliktene har eskalert de siste årene,fordi utøverne har vært uenige om hvordan man skal tolke både gjeldende-og sedvanerett. Nå når Sarevuopmi og Stállonjárga ønsker et tettere samarbeid, så kan konfliktene være en sagablott. Les også: Svenske samer nekter å flytte

– Føles godt

– Det er en god følelse at vi nå skal prate sammen, og sette et nytt og bedre grunnlag for å fortsette med forhandlingene, sier Nutti.

Også Oskal føler en lettelse.

– Jeg kjenner at det er en god atmosfære nå, folk har lyst til å komme til enighet, sier Oskal.

Han mener at dersom ikke næringen klarer å komme overens innad, så vil det være meningsløst å snakke om selvbestemmelse. Så han ser på dette samarbeidet som utrolig viktig.

Per Anders Nutti, Olov Johan Sikku og Per Mathis Oskal

Per Anders Nutti, Olov Johan Sikku fra Sarevuopmi og Per Mathis Oskal fra Stállonjárga har begynt å snakke sammen.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det som er ekstra viktig i dette samarbeidet er at reindriftsnæringen nå begynner å samarbeide. Det er mange framtidige arealinngrep som truer, og det er når vi står sammen at vi står sterkest, legger Oskal til.

– En milepæl for samisk reindrift

Dette er en stor dag for samisk reindrift, mener leder i Norske Reindriftsamers (NRL), Nils Henrik Sara.

– Nå har samene selv satt seg rundt bordet og tatt situasjonen de er i alvorlig. Det er på dette grunnlaget de har snakket sammen, forteller han.

Nils Henrik Sara

Leder for NRL, Nils Henrik Sara, var tydelig stolt over sine kollegaer i reindrifta.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Han mener at denne viljen til samarbeid blant reindriftsamene beviser at man klarer å komme til en avtale, bare man respekterer andres behov også i de respektive landene. En milepæl kaller NRL-sjefen det for.

– Så det er en veldig stor dag for oss, det viser at samene selv kan samarbeide og forhandle. Jeg er utrolig glad, legger Sara til.

Nå senker hun skuldrene

Sametingsråd og ansvarlig for reindriftsaker i det norske Sameting, Ellinor Marita Jåma, er også meget fornøyd.

– Nå kan jeg senke skuldrene, sukker hun lettet.

Det var det norske og det svenske Sametinget som ledet møtet i Stjørdal sammen med Norske Reindriftssamers Landsforbund og Svenske Samers Landsforbund. Jåma merker at stemningen blant samene på begge sider av grensen er nå blitt bedre.

Møte om beitekonvensjon i Stjørdal

Reineierne Per Anders Nittu og Jåvna Allas, og sametingsråd Ellinor Marita Jåma som kunne fornøyd etter møtet.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Jeg var urolig i forkant av dette møtet, men når reineiere sjøl tar initiativ til å styrke samarbeidet, så ser vi at dette er et stort skritt for å få den reviderte reinbeitekonvensjonen ferdig til høsten.

Ny konvensjonstekst

Nå skal arbeidsgruppa jobbe videre med forslagene som er kommet fra reinbeitedistriktene og gruppa lover at ingen skal bli glemt.

– Dere må sende inn forslagene og vi kommer til å vurdere alle innspill på en ryddig måte. Spre ut denne positive holdningen nå når dere drar tilbake igjen til deres reinbeitedistrikter, var rådet som Jåma ga i sin avskjedstale.

Konvensjon

En arbeidsgruppe skal utarbeide ny konvensjonstekst. Underskrifter fra møtedelegatene.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Korte nyheter

  • Kárášjoga eatnamat gullet FeFoi

    Finnmárkkoopmodat (FeFo) dat galgá hálddašit ja oamastit Kárášjoga guovllu eatnamiid iige Kárášjoga álbmot, nu oaivvilda FeFo vástádusas Finnmárkku meahcceduopmostullui. Kárášjoga álbmot váiddii Kárášjoga eatnamiid hálddašanvuoigatvuođaášši Meahcceduopmostullui geassemánu 10. beaivve. FeFo direktevra Jan Olli dadjá, ahte dat maid advokáhta čállá, lea FeFo čilgehus ja gáibádus Meahcceduopmostullui go dat meannuda ášši. Dál dát ášši lea Mehcceduopmostuolu duohken, dadjá Olli. Finnmárkku kommišuvdna celkkii iežas raporttas 2019 ahte Kárášjoga gieldda eatnamat gullet Kárášjoga álbmogii.

    Jan Olli
    Foto: Jan Henrik Hætta / FeFo
  • Nannegoahtá eanageavahanáššiid

    NBR áigu dál buorebut bargat ja nannet boazodoalu eanageavahanáššiid dáfus. Mihttun lea sihkkarastit boazodoallu váldojuvvo vuhtii almmolaš plánain ja nákcet buorebut dustet jearaldagaid mat bohtet boazodoalu vuoigatvuođaid dáfus. Ja danne ohcetge dál guokte ráđđeaddi dáid bargguid doaimmahit.

    Reindrift og nussir
    Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK
  • Seminára Fovsen-duomus

    Oslo universitehta juridihka fakultehta lágida seminára Alimusrievtti stuorrakámmira mearrádusas mas dat celkkii, ahte Fovsen bieggaturbiinnaid huksen ja eatnamiid bággolonisteapmi lea lobihis mearrádusat ja rihkku álgoálbmotvuoigatvuođaid ON artihkkala 27 vuođul. Semináras geahčadit dárkileappot duomu sisdoalu ja makkár váikkuhusat das leat. Seminára lea otne golggotmánu 26. beaivve.

    Vindmøller i solnedgang i Roan på Fosen
    Foto: Linda Bjørgan / NRK