Hopp til innhold

– Jeg har fått høre at jeg ikke ser ut som en same

Tidligere Miss Universe Sweden føler at hun ikke alltid blir godtatt som same.

Ida Ovmar backstage studio sápmi
Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Ida Ovmar ble kronet som Miss Universe Sweden i 2016, nå er hun aktuell på SVT med serien «Idas skilda världar». I serien forsker Ida på sin egen samiske slekt og identitet.

Denne uka er hun gjest i sesongpremieren av Studio Sápmi.

God nok same?

Ida Ovmar ble kjendis når hun vant skjønnhetskonkurransen i 2016. Mange ganger brukte Ida kofte i offentligheten og viste stolt fram sin samiske identitet.

Men ikke alle godtok henne som same.

– Jeg har fått høre at jeg ikke ser ut som en same, at jeg ikke kan nok om samer, forteller Ida i ukens Studio Sápmi.

Men hun var ikke redd for å være med i SVTs TV-serie.

– Litt urolig var jeg jo på hvordan TV-serien blir. For dette var jo om meg som person, jeg var ingen karakter, sier Ida Ovmar.

I Studio Sápmi forteller også Ida at noen i slekta var skeptisk til at hun skulle medvirke i tv-serien.

Studio Sápmi sesongpremiere

Ukens gjester, fra venstre: Beaska Niillas, Ida Ovmar og Natalie Carrion.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Ikke rett til å uttale seg om samer

Etter at «Idas skilda världar» har gått på TV så har ho fått nesten bare positive tilbakemeldinger.

– Jeg har fått utrolig mye positiv respons fra samer og ikke-samer.

Føler du at det er klasseforskjeller i det samiske samfunnet?

– Ja det synes jeg, dette gjelder ikke alle samer, men visse samer kan kreve at du skal kunne visse saker og gjøre ting riktig og ikke uttrykke deg hvis du ikke har nok informasjon. Har du ikke nok informasjon så har du ikke rett å si noe som helst, forteller en åpenhjertig Ida Ovmar.

Hun forteller også i Studio Sápmi hvordan hun har følt seg ekskludert i visse tilfeller.

Skal dekolonisere Sápmi

Utenom Ida så kommer også NSR-lederen Beaska Niillas til Studio Sápmi.

Han tenker på kolonisering fra morgen til kveld.

– Jeg reflekterer over alt jeg gjør. Hvis jeg skal gjøre noe så tenker jeg, er dette noe samer gjorde før vi ble kolonisert? Eller er dette noe som har kommet fra fremmed kultur? Hvis det er fra fremmed kultur, da tenker jeg grundig gjennom før jeg gjør noe som helst, sier Beaska Niillas.

Beaska Niillas i Studio Sápmi

NSR-leder Beaska Niillas.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Han het før Aslaksen til etternavn, men det har han bytta bort mot slektsnavnet Beaska. Men det var en lang prosess.

– Først etter å ha anket saken 8 ganger til departementet fikk jeg skifta navnet mitt i folkeregisteret.

Beaska Niillas er ikke redd for å si det han mener, det kan provosere noen.

– Noen ganger har jeg fått høre «biru čsv`er» (biru=jævla), men det tar jeg ikke nær av. Jeg har også fått høre «helget lea buorre go leat čsv`er» (helget=faen), så banneord kan brukes i positive ordelag også, smiler Beaska Niillas.

Samisk/karibisk musikk

Ukens artist er Natalie Carrion, som er aktuell med nye låter.

Carrion har karibisk far og samisk mor, og det gjenspeiles i de nye låtene hennes. «Dripdrop» heter singelen som hun har gitt ut nylig, der møtes karibiske og samiske rytmer.

– I sangen synger jeg «Even if you were the thunder, I would sit and wait for you in the middle of the sea». Det viser at en relasjon er uhørt sterk, det er viktig at vi påminner de vi bryr oss om at vi gjør det. Vi glemmer av og til å si det, forteller Natalie Carrion i ukens Studio Sápmi.

Natalie Carrion i Studio Sápmi

Ukens artist, Natalie Carrion, er aktuell med nye låter.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Studio Sápmi sendes på NRK1 tirsdager klokken 2325. Den kan også sees på nett-spilleren.

3 november sendes dette programmet på SVT2 klokken 1830.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.