Tidligere barneombud: – Slektsfeider gir grobunn for mobbing

I 2009 besøkte Reidar Hjermann Karasjok for å bistå med å løse et omfattende mobbeproblem. Tolv år senere sliter bygda fortsatt med det samme.

Barneombud Reidar Hjermann (t.h.) og rektor Arnulf Soleng

SNAKKER OM BARN: Tidligere rektor Arnulf Soleng (t.v.) og tidligere barneombud Reidar Hjermann i samtale utenfor Karasjok skole.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Det er aldeles skrekkelig trist. Her er det noen voksne som ikke har gjort jobben sin. Et godt miljø både på skolen og i lokalmiljøet er et voksenansvar, sier Hjermann til NRK.

Barneombud Reidar Hjermann på talerstolen under folkemøtet i Karasjok.

PÅ TALERSTOLEN: Barneombud Reidar Hjermann deltok aktivt i diskusjonene under folkemøtet i Karasjok i 2009.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I forbindelse med et folkemøte i Karasjok om mobbing snakket Hjermann med barn, ungdom og voksne. Da slo han fast at mobbproblemet strekker seg langt utover klasserommene.

– Dette er et samfunn i alvorlig trøbbel med seg selv, uttalte han da.

– Slektsfeider

Psykologen og spesialisten i klinisk barne- og ungdomspsykologi var barneombud i Norge fra 2004 til 2012, med et kort avbrudd i 2008.

– De jeg snakket med i Karasjok kunne fortelle at det foregår feider mellom slekter, naboer og slikt, forklarer Hjermann.

Med feide mener Hjermann sterk uenighet mellom to eller flere parter i lokalmiljøet over lengre tid eller generasjoner.

Han tenker det må gripes tak i dette hvis det skal bli en slutt på mobbingen.

– Folk må forenes og forsones. Det er fullt mulig. Hvis de får det til i Rwanda og Sør-Afrika, så skal de jaggu få det til i Karasjok også, mener Hjermann.

Laila Somby Sandvik var i 1992–94 samisk rådgiver for barneombudet. Hun er ikke helt enig.

Laila Somby Sandvik

MANGE GRUNNER: Tidligere samiske rådgiver for barneombudet, Laila Somby Sandvik.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er riktig at de voksne må passe på hva de sier i barnas påhør. Det blir imidlertid altfor lettvint å si at familiefeider ligger til grunn for mobbingen. Bildet er nok mye mer komplekst, påpeker Sandvik.

Hun minner om at mobbing skjer over alt.

– Det skjer også i store byer, men der er det ikke mange som kjenner hverandre eller er i slekt, minner Sandvik om.

Kárášjoga skuvla - Karasjok skole

LÆRER AV DE VOKSNE: Reidar Hjermann minner om at voksnes baktalelse av andre kan føre til mobbing på skolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ble kjent med Arnar-saken

På folkemøtet i 2009 fortalte Ann-Mary Vuolab for første gang offentlig om hvordan hennes sønn, Arnar, ble mobbet på skolen.

For en drøy uke siden ble Karasjok kommune dømt til å betale 1.013.510 kroner i erstatning til Arnar Vuolab Jørgensen. Indre og Østre Finnmark tingrett mener skolen ikke gjorde nok for å hindre mobbing.

Arnar Vuolab Jørgensen

VANT I TINGRETTEN: Arnar Vuolab Jørgensen (25).

Foto: Ulrik Enersen / NRK

Tobarnsmor Anne Kari Balto sier at Karasjok ikke har lært noe av dommen. Hun flytter fra Karasjok fordi hun mener at kommunen ikke har gjort nok for å stoppe mobbingen av et av hennes barn.

– Den gangen ble jeg kjent med flere saker i Karasjok. Mange barn sa det var forferdelig å gå på skolen. De gruet seg hver dag. Sånn skal det ikke være, understreker Hjermann.

Han tror at et nytt folkemøte kunne bli begynnelsen på en ny fremtid for Karasjok.

– Det handler om å peke på elefanten i rommet. Det vil si å snakke om de tingene alle ser, vet at det er der og gjøre noe med det. Det handler om å si unnskyld og å tilgi hverandre. Målet er å få til en endring, sier Hjermann.