Hopp til innhold

Tidligere barneombud: – Slektsfeider gir grobunn for mobbing

I 2009 besøkte Reidar Hjermann Karasjok for å bistå med å løse et omfattende mobbeproblem. Tolv år senere sliter bygda fortsatt med det samme.

Barneombud Reidar Hjermann (t.h.) og rektor Arnulf Soleng

SNAKKER OM BARN: Tidligere rektor Arnulf Soleng (t.v.) og tidligere barneombud Reidar Hjermann i samtale utenfor Karasjok skole.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Det er aldeles skrekkelig trist. Her er det noen voksne som ikke har gjort jobben sin. Et godt miljø både på skolen og i lokalmiljøet er et voksenansvar, sier Hjermann til NRK.

Barneombud Reidar Hjermann på talerstolen under folkemøtet i Karasjok.

PÅ TALERSTOLEN: Barneombud Reidar Hjermann deltok aktivt i diskusjonene under folkemøtet i Karasjok i 2009.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I forbindelse med et folkemøte i Karasjok om mobbing snakket Hjermann med barn, ungdom og voksne. Da slo han fast at mobbproblemet strekker seg langt utover klasserommene.

– Dette er et samfunn i alvorlig trøbbel med seg selv, uttalte han da.

– Slektsfeider

Psykologen og spesialisten i klinisk barne- og ungdomspsykologi var barneombud i Norge fra 2004 til 2012, med et kort avbrudd i 2008.

– De jeg snakket med i Karasjok kunne fortelle at det foregår feider mellom slekter, naboer og slikt, forklarer Hjermann.

Med feide mener Hjermann sterk uenighet mellom to eller flere parter i lokalmiljøet over lengre tid eller generasjoner.

Han tenker det må gripes tak i dette hvis det skal bli en slutt på mobbingen.

– Folk må forenes og forsones. Det er fullt mulig. Hvis de får det til i Rwanda og Sør-Afrika, så skal de jaggu få det til i Karasjok også, mener Hjermann.

Laila Somby Sandvik var i 1992–94 samisk rådgiver for barneombudet. Hun er ikke helt enig.

Laila Somby Sandvik

MANGE GRUNNER: Tidligere samiske rådgiver for barneombudet, Laila Somby Sandvik.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er riktig at de voksne må passe på hva de sier i barnas påhør. Det blir imidlertid altfor lettvint å si at familiefeider ligger til grunn for mobbingen. Bildet er nok mye mer komplekst, påpeker Sandvik.

Hun minner om at mobbing skjer over alt.

– Det skjer også i store byer, men der er det ikke mange som kjenner hverandre eller er i slekt, minner Sandvik om.

Kárášjoga skuvla - Karasjok skole

LÆRER AV DE VOKSNE: Reidar Hjermann minner om at voksnes baktalelse av andre kan føre til mobbing på skolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ble kjent med Arnar-saken

På folkemøtet i 2009 fortalte Ann-Mary Vuolab for første gang offentlig om hvordan hennes sønn, Arnar, ble mobbet på skolen.

For en drøy uke siden ble Karasjok kommune dømt til å betale 1.013.510 kroner i erstatning til Arnar Vuolab Jørgensen. Indre og Østre Finnmark tingrett mener skolen ikke gjorde nok for å hindre mobbing.

Arnar Vuolab Jørgensen

VANT I TINGRETTEN: Arnar Vuolab Jørgensen (25).

Foto: Ulrik Enersen / NRK

Tobarnsmor Anne Kari Balto sier at Karasjok ikke har lært noe av dommen. Hun flytter fra Karasjok fordi hun mener at kommunen ikke har gjort nok for å stoppe mobbingen av et av hennes barn.

– Den gangen ble jeg kjent med flere saker i Karasjok. Mange barn sa det var forferdelig å gå på skolen. De gruet seg hver dag. Sånn skal det ikke være, understreker Hjermann.

Han tror at et nytt folkemøte kunne bli begynnelsen på en ny fremtid for Karasjok.

– Det handler om å peke på elefanten i rommet. Det vil si å snakke om de tingene alle ser, vet at det er der og gjøre noe med det. Det handler om å si unnskyld og å tilgi hverandre. Målet er å få til en endring, sier Hjermann.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK