Hopp til innhold

Tidligere aksjonist: – Mange likheter mellom Alta-aksjonen og Standing Rock

Maktbruken er sterkere og frontene hardere i Standing Rock. Ellers er mye likt det som skjedde under Alta-aksjonene, mener tidligere Alta-aksjonist.

Alta-aksjonen

Demonstranter på anleggsveien cirka 1 km fra Nullpunktet ved Tverrelva fjernes av politiet. Politiet brukte hånkraft til å fjerne gamle rør som demonstrantene var lenket til, men ikke vannkanoner, tåregass eller gummikuler.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Demonstrasjonene mot Dakota Access Pipeline i Standing Rock Sioux stammens område i Nord-Dakota har pågått siden april i år.

Sametingspolitikeren Sandra Márjá West (NSR) reiser sammen med flere andre samiske meningsfeller til USA om en drøy uke for å vise sin støtte til urfolkene, som kjemper mot oljerørutbyggingen.

Sandra Márjá West

Sandra Márjá West mener det er viktig å vise sin støtte til urfolkene i Standing Rock. Derfor reiser hun snart over «dammen».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Slik beskriver hun det som skjer på den andre siden av Atlanterhavet.

– Sheriffens folk viser liten respekt for demonstrantene. De blir skutt på med gummikuler, vannkanoner og sjokkgranater, samt sprutet med tåregass. I tillegg blir demonstrantene demonisert i media både av sheriffen og oljerørtilhengere. Et skjellsord som går igjen er «yrkesdemonstranter». Folk i Standing Rock-leiren er også blitt utsatt for infiltrasjon, opplyser West.

Hittil er mer enn 300 demonstranter skadet, 26 av dem alvorlig.

– Dette kjenner vi igjen

Tidligere Alta-aksjonist, Niillas A. Somby (67), har fulgt protestaksjonene i Standing Rock fra sidelinjen.

Han deltok i sultestreiken i 1981 og er han kjent for et mislykket forsøk på brusabotasje i Alta i 1982.

Niillas A. Somby

Den tidligere Alta-aksjonisten Niillas A. Somby er rystet over det som skjer i Standing Rock, men ser mange likhetstrekk med Alta-aksjonen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette er vår, det vil si urfolkenes lodd i livet å bli utsatt for storsamfunnets undertrykkelse. Hvis undertrykkerne ikke får det som de vil med vanlige demokratiske midler, så bruker de makt. Slik var det også i forbindelse med Alta-saken, forklarer Somby.

Men er det ikke stor forskjell på hardhendte behandlingen som demonstrantene i USA opplever sammenlignet med det dere opplevde under Alta-aksjonene?

– Selvsagt er det forskjell, men vold er vold, understreker Somby.

– Demonisert

Den aldrende aksjonisten mener det er mange likheter mellom det som skjer i Standing Rock og det som skjedde under Alta-aksjonene på 60-, 70- og 80-tallet.

– Jeg har selv ikke vært i Standing Rock, men de opplever på samme måte som vi at myndighetene bruker harde metoder til å prøve å fjerne demonstrantene. Vi ble også demonisert i offentligheten. Vi ble kalt for «yrkesdemonstranter», det vil si noen som demonstrerer mot hva det måtte være, sier Somby.

Standing Rock

En såret demonstrant bæres bort av sine kampfeller i Standing Rock. Urfolkene og miljøvernerne mener at politiet og sivilgarden er den største trusselen mot deres liv og helse.

Foto: APTN

– Demonstrantene i Nord-Dakota føler sikkert, slik som vi følte, at de bare må ut og vise sin motstand mot noe de ikke ønsker skal skje. De frykter at drikkevannet deres skal forurenses, og når vannet forurenses så ødelegges også livet, forklarer Somby.

Alta-aksjonistene opplevde også å bli utsatt for infiltratører.

– Det fikk vi oppleve mange ganger. Dette er en kjent metode som myndigheter og politi bruker. På denne måten får de tilgang til informasjon og strategier fra demonstrantene. De får også kartlagt hvem som er i leiren og hvem som er iferd med å ankomme. I tillegg sprer de mistenksomhet og usikkerhet blant demonstrantene, som hele tiden må være på utkikk etter infiltratører, forklarer Niillas A. Somby.

Korte nyheter

  • Hevder at samer var de første som etablerte seg i Karasjok

    To grupper har krevd eierrettighet til land og vann i Karasjok, etter at Finnmarkskommisjonen konkluderte med at Karasjok tilhører den lokale befolkningen. Det er ikke Finnmarkseiendommen enig i. Et av argumentene som er brukt, er at kvener, ikke samer, var de første som etablerte seg i tettstedet Karasjok.

    – Jeg tror det spørsmålet berører den enkelte sterkt. I Nesseby sier folk at dommen i seg selv er en ting, men at det ble argumentert i Høyesterett at vi ikke er nok samer, det blir aldri glemt, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    Loga sámegillii.

  • Muotka imaštallá ákkastallamiid mat geavahuvvojit Kárášjoga-áššis

    Leat guokte joavkku mat leat gáibidan oamasteami Kárášjoga eatnamiidda maŋŋel go Finnmárkokommišuvdna almmuhii ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide. Dása ii leat Finnmárkkuopmodat ovtta oaivilis. Okta ákkain mii lea geavahuvvon lea ahte kvenat, eaige sápmelaččat ledje dat vuosttaš olbmot geat ásaiduvve márkanbáikái Kárášjogas. Sámediggepresideanta imaštallá daid ákkastallamiid mat geavahuvvojit dikkis.

    – Jáhkán ahte juste diet gažaldat čuohcá garrasit dábálaš olbmui. Dieđán ahte báikkálaš olbmot Unjárggas dadjet ahte duopmu iešalddis lea okta diŋga, muhto dat, ahte Alimusrievttis ákkastallojuvvo ahte mii eat leat doarvái sápmelaččat, dat ii boađe vájalduvvot agi beaivái, dadje sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Les på norsk.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka
    Foto: NRK
  • Suoma sámediggeláhka farga meannudeapmái

    Suoma sámediggelága ođasmahttinárvalus lei riikkabeivviid vuođđoláhkalávdegottis gullamis gaskavahkku. Láhka galggašii jienasteapmái ovdalgo riikkabeaiválgaáigi álgá. Válggat leat cuoŋománo 2. beaivve. Guhkes, ja váibadahtti proseassa, muitala sámediggepolitihkkár.

    – Dieđán ahte máŋgasat earát geat barget, ja áŋgiruššet sámediggelágan, ahte sis livčče olu eará hommá. Mu mielas dat ii leat govttolaš ja ii leat riekta ahte suoma stáhta ii čoavdde dan ášši, ja min vátna resurssat ja áigi manná dušši hommáide, go dat lea oalle čielga ášši, dadjá Pirita Näkkäläjärvi.

    Guldal olles jearahallama dás.

    Finske sametingspolitikere
    Foto: Suoma riikkabeaivvit