Demonstrasjonene mot Dakota Access Pipeline i Standing Rock Sioux stammens område i Nord-Dakota har pågått siden april i år.
Sametingspolitikeren Sandra Márjá West (NSR) reiser sammen med flere andre samiske meningsfeller til USA om en drøy uke for å vise sin støtte til urfolkene, som kjemper mot oljerørutbyggingen.
Sandra Márjá West mener det er viktig å vise sin støtte til urfolkene i Standing Rock. Derfor reiser hun snart over «dammen».
Foto: Dan Robert Larsen / NRKSlik beskriver hun det som skjer på den andre siden av Atlanterhavet.
– Sheriffens folk viser liten respekt for demonstrantene. De blir skutt på med gummikuler, vannkanoner og sjokkgranater, samt sprutet med tåregass. I tillegg blir demonstrantene demonisert i media både av sheriffen og oljerørtilhengere. Et skjellsord som går igjen er «yrkesdemonstranter». Folk i Standing Rock-leiren er også blitt utsatt for infiltrasjon, opplyser West.
Hittil er mer enn
- Les også:
– Dette kjenner vi igjen
Tidligere Alta-aksjonist, Niillas A. Somby (67), har fulgt protestaksjonene i Standing Rock fra sidelinjen.
Han deltok i sultestreiken i 1981 og er han kjent for et mislykket forsøk på brusabotasje i Alta i 1982.
Den tidligere Alta-aksjonisten Niillas A. Somby er rystet over det som skjer i Standing Rock, men ser mange likhetstrekk med Alta-aksjonen.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Dette er vår, det vil si urfolkenes lodd i livet å bli utsatt for storsamfunnets undertrykkelse. Hvis undertrykkerne ikke får det som de vil med vanlige demokratiske midler, så bruker de makt. Slik var det også i forbindelse med Alta-saken, forklarer Somby.
Men er det ikke stor forskjell på hardhendte behandlingen som demonstrantene i USA opplever sammenlignet med det dere opplevde under Alta-aksjonene?
– Selvsagt er det forskjell, men vold er vold, understreker Somby.
- Les også:
– Demonisert
Den aldrende aksjonisten mener det er mange likheter mellom det som skjer i Standing Rock og det som skjedde under Alta-aksjonene på 60-, 70- og 80-tallet.
– Jeg har selv ikke vært i Standing Rock, men de opplever på samme måte som vi at myndighetene bruker harde metoder til å prøve å fjerne demonstrantene. Vi ble også demonisert i offentligheten. Vi ble kalt for «yrkesdemonstranter», det vil si noen som demonstrerer mot hva det måtte være, sier Somby.
En såret demonstrant bæres bort av sine kampfeller i Standing Rock. Urfolkene og miljøvernerne mener at politiet og sivilgarden er den største trusselen mot deres liv og helse.
Foto: APTN– Demonstrantene i Nord-Dakota føler sikkert, slik som vi følte, at de bare må ut og vise sin motstand mot noe de ikke ønsker skal skje. De frykter at drikkevannet deres skal forurenses, og når vannet forurenses så ødelegges også livet, forklarer Somby.
Alta-aksjonistene opplevde også å bli utsatt for infiltratører.
– Det fikk vi oppleve mange ganger. Dette er en kjent metode som myndigheter og politi bruker. På denne måten får de tilgang til informasjon og strategier fra demonstrantene. De får også kartlagt hvem som er i leiren og hvem som er iferd med å ankomme. I tillegg sprer de mistenksomhet og usikkerhet blant demonstrantene, som hele tiden må være på utkikk etter infiltratører, forklarer Niillas A. Somby.
