Hopp til innhold

Tid for å gå på skøyter

Når vannet fryser til is, så er det fint å gå på skøyter. Det gjorde de i Kautokeino.

Isgåing i Kautokeino

Slik var isen på vannet i Kautokeino.

Foto: Privat

Anne Britt Klemetsen Hætta fra Kautokeino gikk på skøyter sammen sønnen på den første isen. Hun kan fortelle at isen var svart og fin, og at det var trygt å gå på skøyter.

Isen var svart og fin

Hætta sier at det ikke er en tradisjon at hun og barna går på skøyter på den første isen, men at det passet bra å gå på skøyter siden isen var svart og fin.

– Jeg vet ikke om det er tradisjon, men det passet bra å stå på skøyter siden det ikke var snø på isen. Isen var svart og fin, og da fikk vi lyst til å stå på skøyter, sier hun, forteller hun.

Lærte hvordan å sjekke isen da hun var barn

Anne Britt Klemetsen Hætta

Anne Britt Klemetsen Hætta sier at det er bra for barna når noen lager skøytebane.

Foto: Berit Nystad / NRK

Hætta forteller at hun har lært fra barndommen av å sjekke om det er trygt å gå på isen ved å hogge hull i den.

– Jeg har fra barndommen av stått på skøyter på vannet, og vi hadde lært at man skal sjekke isen ved å hogge hull i den og sjekke hvor tykk isen er. Og det gjorde jeg nå også, da vi skulle stå på skøyter med gutten min. Man må jo sjekke isen før man går på isen, sier hun.

Mange flittige skøytegåere

Å gå på skøyter er en bra fritidsaktivitet, mener Hætta.

– Jeg er ikke den flittigste til å stå på skøyter, jeg vet det er andre som er mye mer flittigere. De rydder vannet og isen for snø slik at barna kan stå på skøyter. Jeg tilhører dessverre ikke i den gruppen, men jeg syns det er veldig morsomt å stå på skøyter. Og det er jo en bra fritidsaktivitet og barna liker å stå på skøyter, sier hun.

Bra tilbud for barn og unge

Anne Britt Klemetsen Hætta sier det er flott at foreldre ordner skøytebane til barna.

– Jeg vet at de pleier å lage skøytebane på en fotballbane, de fyller banen med vann så den blir til is. Så har de den åpen om vinteren. Men det kreves jo at det er som kan rydde og vedlikeholde skøytebanen. Det er noen foreldre som er veldig flittig til å ha skøytebanen åpen og jeg synes det er et bra tilbud for barn og unge, forteller hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK