NRK Meny
Normal

Frykter for full forvirring om Tanavassdraget

– Istedenfor å kaste styremedlemmene i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), bør de heller få ros, mener Kjell Sæther, tidligere ordfører i Karasjok kommune.

Kjell Sæther

– Jeg er meget fornøyd med årets laksefiske, sier Kjell Sæther, som representerer Karasjok kommune i TF-styret.

Foto: Privat

Han er også selv styremedlem i TF, men er ikke blant dem som Tanavassdragets rettighetshavere mener må få sparken og byttes ut med nye folk. Rettighetshavere er personer som har garnrettigheter i Tanavassdraget, også såkalte «laksebreveiere.

I TF-styret som består av ni representanter, er rettighetshavere representert med fem medlemmer. Det er disse fem medlemmene som rettighetshavere ønsker å bytte ut med nye folk på grunn av sterk misnøye med deres arbeid.

Som kjent har styret i Laksebreveiere i Tanavassdraget AL (LBT) på vegne av 76 prosent av rettighetshaverne, som støttet en underskriftskampanje, innkalt til et fellesmøte for å kaste styreflertallet i TF.

– Helt uforståelig

Men Kjell Sæther har ingen forståelse for dette kravet.

HØR:

– Disse har sammen med resten av styret, utført et kjempebra arbeid. Istedenfor å få sparken, burde de heller bli takket for et godt utført arbeid.

Uten de midlertidige innskrenkinger som styret i TF har gjennomført i årets laksefiske, så tror ikke Sæther at det ville ha vært så mye laks i Tanavassdraget som det har vært i år.

– Det gode laksefisket skyldes selvsagt også naturlige svingninger i laksebestanden.

Sæther er selv en ivrig laksefisker, og er meget fornøyd med årets fangst.

– Det har blitt en god del både små og store laks, gliser Sæther.

Ulik behandling skaper misnøye

Men innskrenkinger i laksefisket har vært kun i den del av vassdraget som er på norsk side. I den del av vassdraget som danner riksgrense mellom Norge og Finland, er det ikke foretatt noen innskrenkinger. Dette er en av årsakene til at rettighetshavere er misfornøyd med TF-styrets arbeid.

– Det er aldeles galt å begrense laksefisket bare i enkelte deler av vassdraget. Alle bør bli likt behandlet, svarer Benn Larsen som er styremedlem i LBT.

– Men også dårlig kommunikasjon, er en årsak til at vi ønsker å velge nye styremedlemmer til styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning, forklarer Larsen.

Truer med rettssak

Men det annonserte fellesmøtet har satt sinnene i kok i TF. Styreleder Helge Samuelsen er villig om så å gå til rettssak dersom rettighetshavere gjennomfører fellesmøtet slik planlagt.

– LBT har ingen myndighet til å innkalle til et slikt fellesmøte. Et slikt møte kan etter forskriftene kun innkalles av TF, mener Samuelsen.

Men LBT har ikke tenkt å gi etter for trusselen om anmeldelse.

– Vi har godt juridisk grunnlag for å arrangere møtet, svarer Benn Larsen.

Kjell Sæther er ikke sikker på om det er riktig å true LBT med rettssak slik styrelederen i TF gjør.

– Før jeg kan svare på det spørsmålet, må vi få en orientering fra Helge Samuelsen om hvordan han vurderer situasjonen.

Men bråket som har oppstått er uansett ikke bra for noen av partene, mener Sæther.

– Dårlig kommunikasjon skaper kaos

Heller ikke et annet styremedlem i TF, Ingrid Nordal, liker utviklingen med sterke fronter.

Ingrid Nordal, Tana

Føler seg som gissel for TF-styret: – Det vil jeg ikke fortsette med. Min lojalitet er derfor først og fremst overfor Tanadalens beboere, sier Ingrid Nordal, styremedlem i TF.

Foto: FOTO: Ságat - samisk avis

– Dårlig kommunikasjon er årsaken, mener Nordal.

– Det er naturlig at et helt nytt organ har fødselsproblemer. Derfor var jeg føre var og ba styret allerede i starten på vårt forvaltningsarbeid om å være oppmerksom på saksområder med mange fallgruver å vokte. På tross av dette, har ledelsen leit nok gått på flere av fellene, forklarer Nordal.

HØR:

– Allerede fra starten av burde vi ha fått på plass en formell og god kommunikasjon med rettighetshavere. Det har TF ikke klart å få. Istedenfor er det blitt kaos, forklarer Nordal.

– TF må vise mer ydmykhet

– Slik kan vi ikke fortsette. Derfor må vi nå ta en «time out», og la rettighetshavere velge nye medlemmer til styret dersom de vil det. Da kan vi forhåpentligvis igjen komme på talefot med rettighetshavere.

Hun synes ikke dette skulle være noen stor sak.

– Også Karasjok kommune har byttet ut styremedlemmer midt i perioden. Jeg finner derfor meget underlig dersom vi skulle nekte rettighetshavere å gjøre det samme, svarer Nordal.

– Når hele 76 prosent av rettighetshavere vil ha nytt møte og velge nye styremedlemmer, da bør vi vise en viss ydmykhet og ikke snu ryggen til dem.