Hopp til innhold

Gamle kloakk- og vannrør kan bli en økonomisk bombe for kommunen

Karasjok kommune må i løpet av få år skifte ut så og si hele kloakk- og vannettet. Prisen på arbeidet er estimert til 80 millioner kroner.

En gravemaskin gjør forarbeidet for å lete i kummene.

Illustrasjonsbilde. I sommer har folk i bygda mistet vannet flere ganger på grunn av brudd på vannrørene. Gravemaskiner er brukt for å grave opp de stedene der det ble påvist brudd.

Foto: Hanne Kari Fossum / NRK

I det siste har sentrum av Karasjok i Finnmark vært utsatt for flere uforutsette brudd i vann- og avløpssystemet.

Dette har ført til at befolkningen i perioder har vært helt uten vann i springen.

Systemet er gammelt og kan derfor skape større problemer for lokalbefolkningen. Det utdaterte nettverket er ikke bare en økonomisk utfordring, men også en potensiell trussel for brannsikkerheten.

Elgammelt nettverk

Vann- og avløpssystemet er veldig gammelt og kan derfor utløse flere uforventede utbrudd i kommunen fremover.

Teknisk sjef for kommunen, Trygve Nilsen, sier at de tar situasjonen veldig alvorlig.

Trygve Nilsen

Teknisk sjef, Trygve Nilsen

Foto: Oscar Biti Næss

– Vi har hatt en veldig spesiell vår, med brudd i flere ledninger, sluser og ventiler som ikke fungerer. Det har vært i overkant av det vi hadde regnet med. Det er for såvidt ikke rart fordi systemet er veldig gammelt. Det eldste nettverket jeg har sett er over 65 år gammelt, fra begynnelsen av 1950-tallet, opplyser Nilsen

Store økonomiske kostnader

Karasjok kommune jobber med saken, men legger ikke skjul på at dette vil koste kommunen betydelige summer.

I kommunal målestokk er dette et gigantisk prosjekt og vil ta flere år å gjennomføre, forteller Nilsen.

– Ja, det her blir helt klart store økonomiske kostnader, og det som vil koste mest er å bygge et helt nytt nett. Vi er i gang nå med å lage en hovedplan for vann- og avløp. Jeg håper vi får den ferdig så snart som mulig, slik at vi får den sendt over forslaget vårt til politisk behandling. Vi anslår at dette kan koste kommunen en sum på rundt 80 millioner kroner, antyder Nilsen

Påvirker samfunnssikkerheten

De gangene det har vært brudd på vannrørene, har kommunen måttet utføre ulike hastetiltak for å få vannet tilbake.

– Det er umulig å forutse når og hvor et slikt brudd kan oppstå, forteller Nilsen.

Det gamle og slitte rørsystemet er også en trussel for de ulike institusjonene og bedriftene som er avhengig av vanntilførsel for å fungere, blant annet brannvesenet.

– Vanntilførselen til befolkninga har helt klart med samfunnssikkerhet å gjøre. Klarer vi ikke å levere vann til den lokalbefolkningen og til diverse institusjoner, da har vi et stort problem, spesielt brannvesenet, innrømmer Nilsen.

Mistet vanntilførselen ofte

Boligområdet Láttošluohkká (Svenskebakken) er blant de områdene som har vært spesielt utsatt for å miste vanntilførselen.

Terje Tretnes

Terje Tretnes

Foto: Piera Balto / NRK

Flere opplever misnøye og har derfor måttet gjøre ulike tiltak for å få hverdagen til å fungere.

– Første gang vannet forsvant var vi ikke varslet og vi visste heller ikke hvor lenge dette skulle vare. Jeg måtte hente vann fra en bekk og det har skjedd flere ganger, opplyser Terje Tretnes, en av de som bor i området.

Flere er klare over de potensielle farene som kan oppstå i perioder uten vann. Flere synes at det hele egentlig er ganske skummelt.

– Hvis en brann skulle oppstå så ville jo dette vært veldig, veldig farlig. Derfor blir jeg svært bekymret for dette, spesielt siden vi har vært uten vann i det siste, sier Tretnes.

Hverdagsutfordringer

Vann- og avløpsproblemene skaper også hverdagslige utfordringer.

Foreldre med barn har mye ekstraarbeid med å forberede seg til flere eventuelle vannbrudd.

Frode Tangen

Frode Tangen

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er problematisk fordi bruddene ikke blir varslet. Tidligere i sommer var vi uten vann i over et døgn. Vi har små barn og klær som skal vaskes. Hvis vaskemaskinen stopper når man går tom for vann, så er ikke det noe særlig, forteller Frode Tangen, som også bor i dette boligområdet.

– I det siste har vi vært plaget med flere lekkasjer oppi Svenskebakken, også i hele bygda. Det har skjedd oftere i år. Jeg håper virkelig at det ikke skjer flere ganger nå.

Nilsen kan dessverre ikke berolige folk med det første. Han forventer flere brudd og vannmangel i tiden fremover.

Det kan skje når som helst.

– Det er vanskelig å si, men når nettet har passert den alderen den har gjort nå så kan det godt skje, fastslår Nilsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK