Hopp til innhold

Rap, joik og teater

Tradisjonelle samiske eventyr ble presentert på en helt ny måte på Márkomeannu lørdagsformiddag.

Sara Margrethe Oskal, Kenneth Ekornes, Ingá Márjá Sarre, og Ailu Valle

Regissør og manusforfatter Sara Margrethe Oskal, musiker Kenneth Ekornes, skuespiller og prosjektleder Ingá Márjá Sarre, og skuespiller og rapper Áilu Valle

Foto: Roger Manndal, NRK

Du vet kanskje at reven er kjent for å være lur og at den har en hvit haletipp? Du vet kanskje også at bjørnen er lettlurt og at den har veldig kort hale? Visste du at reven kan rappe og at bjørnen er uslåelig på catwalken? Og har du hørt at kråka en gang var hvit som snøen og hadde en fantastisk sangstemme?

Med de ordene ble teaterstunden i Márkomeannu`s storlavvo innledet lørdag. Mange små og store hadde møtt opp for å få med seg stykket "Den lure reven".

Kenneth Ekornes, Ingá Márjá Sarre, Ailu Valle

Det var god driv i teaterstykket,og den halvtimen stykket varte fløy fort avgårde.

Foto: Roger Manndal, NRK

– En drøm som gikk i oppfyllelse

Ailu Valle

Gámasmohki-rapperen Ailu Valle skal også opptre på festivalscenen lørdagskveld med bandet Trio Boogimen.

Foto: Roger Manndal, NRK

Den kjente rapperen Áilu Valle fikk debutere som skuespiller med dette stykket.Selv er han strålende fornøyd med publikumsresponsen, og håper at det er flere roller som venter på ham i framtiden:

– Dette er min første opptreden, ja. Jeg våget aldri å prøve meg som skuespiller som liten gutt. Hver gang vi skulle ha teater på skolen gjemte jeg meg alltid unna, eller passet på å være syk akkurat den dagen.

- Men samtidig har det alltid vært en stor drøm for meg å få jobbe som skuespiller, så nå er jeg lykkelig. Jeg har helt klart lyst til å jobbe mer som skuespiller, forteller Ailu Valle til NRK.

– Både skummelt og gøy

Sárá-Biggá Somby

Sárá-Biggá Somby (6) syne teaterstykket var så bra at hun gjerne vil se det flere ganger.

Foto: Roger Manndal, NRK

En som virkelig var fornøyd med teaterstykket, var Sárá-Biggá Somby:

– Det var både skummelt og gøy, og den der reven var en skikkelig luring. Han lurte den stakkars bjørnen så han mistet den fine halen sin.

– Også var det gøy når reven og bjørnen sang. Jeg liker selv og synge, og av og til rapper jeg også, forteller den unge festivalgjengeren utenfor teaterlavvoen.

– Har vel aldri blitt gjort tidligere

Sara Margrethe Oskal

- Det er gøy å kunne utvikle de kjente og kjære samiske fortellingen, og kle dem i ny drakt, forteller regissør Sara Margrethe Oskal.

Foto: Roger Manndal, NRK

Manusforfatter og regissør Sara Margrethe Oskal er fornøyd med urpremieren:

– Ja jeg koset meg fra begynnelse til slutt. Det var så herlig å se responsen fra både barn og voksne, og det viser at vi har lyktes bra. Samiske fortellinger har vel aldri før blirr fortalt med rap o rytmer.

– Det er egentlig Ingá Márjá Sarre`s ide dette, så jeg må sende en stor takk til henne, og til Ailu om har skrevet rap-tekstene. Dette var herlig, forteller en lettet og glad regissør til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK