Hopp til innhold

Vil utrede muligheten for sameskole i Alta

Venstres ordførerkandidat i Alta, Trine Noodt, tar til orde for å styrke det samiske tilbudet til barn og unge i Alta. Hun spør om tiden er inne for å satse på en egen samisk skole.

Álttá Siida med samisk barnehage

Er tiden inne for en sameskole i Alta, spør venstres Trine Noodt.

Foto: Piera Balto / NRK

I kjølvannet av formannskapets nei til Álttá Siidas søknad om å åpne en til avdeling i den samiske barnehagen, bringer Trine Noodt ytterligere et aspekt inn i debatten. Hun mener tiden nå er moden til å også se på hvordan man vil at skolestrukturen i forhold til de samiskspråklige barna skal se ut.

– Alta er en kommune i vekst, og vi ser at det er en økning i barn som ønsker opplæring i samisk. Vi må tenke videre på hvordan vi skal organisere dette i fremtida. Kanskje er tiden inne for se på muligheten for en egen samisk skole, spør hun.

Trine Noodt

Leder for Alta kommunes hovedutvalg i oppvekst og kultur, Trine Noodt (v).

Foto: Rebekka Ellingsen/NRK

Les også: Formannskapets nei

Ordfører i Alta, Laila Davidsen (H), ser positivt på utspillet til Noodt.

– Det er helt klart et behov for å finne de beste løsningene for de samiske skolebarna, da spesiellt de som går på ungdomsskole. Når saken nå er bestillt fra politisk hold så er det bra.

Gode tilbud til den samiske befolkning

Trine Noodt representerer Venstre, og er leder i hovedutvalget for oppvekst og kultur, og det er hun som har bedt admistrasjonen om å utrede en sak om dette til hovedutvalget til høsten, slik at man kan finne gode forutsigbare løsninger fremover.

– Jeg ønsker at vi skal utvikle gode tilbud til den samiske befolkningen i Alta. Til høsten begynner det 9 elever i første klasse i den samiske klassen ved Komsa skole. Derfor er det behov for å utrede tilbudet, og gjøre det ennå bedre.

Kommunestyret skal mandag behandle Álttá Siidas søknad om å åpne en til avdeling ved den samiske barnehagen. Til tross for at formannskapet sa nei, så håper Trine Noodt at kommunestyret ser fordelen med å la Álttá siida utvide.

– Regjeringen har bevilget ekstra midler til kommunene for å få til et fleksibelt barnehageopptak. Ved å opprette en avdeling i den samiske barnehagen, så frigjør det plasser i de andre barnehagene, hevder Noodt.

Les også: Ber politikerne om å prioritere de samiske barna

Les også: Behov for samiske barnehageplasser

Har ikke økonomi

Men Laila Davidsen ser ingen løsning i sikte for det samiske barnehagetilbudet. Hun ser ikke hvor de skal ta de 1,2 millionene fra som er det som behøves for å få utvidet tilbudet ved Álttá siida.

Laila Davidsen, ordfører i Alta

Ordfører i Alta, Laila Davidsen (H).

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no / Høyre

– Opptaket til barnehagene er allerede gjort, og så tett inn på barnehageåret ser det vanskelig ut. Kommunen er på grensen økonomisk, og dette vil bli en ekstrakostnad vi ikke kan bære.

Hun mener at man burde sett dette komme tidligere, og handlet tidligere.

– Det blir en overkapasitet på barnehageplasser om man åpner en til avdeling. Om kommunestyret har noen ideer om hvordan man kan løse det, er det bra, men jeg har ikke fått noen signaler om det.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK