Hopp til innhold

Tar tak i læreboksituasjonen

Mer lønn til forfatterne og sanksjonering av forlag hvis bøker ikke blir ferdig innen to år. Slik vil sametingsrådet få skikk på samisk lærebokproduksjon.

Jørn Are Gaski
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ifølge rådsmedlem Jørn Are Gaski har Sametinget i neste års budsjett, økt forfatterhonorarene for å styrke rekrutteringen av fagpersoner til prosjektene.

– Samtidig strammer vi inn retningslinjene for tildelingene og åpner for sanksjoner hvis forlagene ikke får ferdig bøkene, sier Gaski.

GULDAL: Čorget dili dál

Stensilbarna

I går sendte NRK1 dokumentaren Stensilbarna , som viste læremiddelsituasjonen i samiske skoler. Programmet fortalte om total mangel på samiske lærebøker og hvordan den truer framtiden for samisk språk

Staten har bevilget flere titalls millioner kroner til Sametinget, men fremdeles må lærere selv lage og kopiere læremidler til samiske barn. I høst avdekket en rapport at Sametinget ikke har hatt kontroll på prosjektbevilgningene til forlagene og at 12 millioner kroner var tapt .

Politikerne har skulket

Gaski mener at politikerne på Sametinget ikke har vist nok interesse for læreboksituasjonen.

– Sametinget har sammen med forlagene og skoleeierne et felles ansvar for at samiske barn har tilgang til samiske læremidler, sier Gaski.

Tidligere rådsmedlem Terje Tretnes er ikke enig i at Sametinget ikke har gjort jobben sin.

– Vi har hatt flere kartlegginger og omorganiseringer, som er gjort i en felles forståelse for hva som er best for de samiske forlagene, sier Tretnes.

Konsulentene forsvant

Forlagsjef i Iđut, Åge Persen, sier at den største synden Sametinget har gjort, var å avslutte Utdaninningsrådet.

– Selv om rådet ble erstatte med avdeling for opplæring, språk og kultur, fikk de ansatte nye oppgaver og konsulentene som jobbet med læremidler forsvant, sier Pedersen.

– Det nye sametingsrådet er tilfreds over at det blir satt fokus på situasjonen med samiske læremidler og ønsker en klar forbedring av forholdene for lærere og elever, sier Gaski.

Korte nyheter

  • Hevder at samer var de første som etablerte seg i Karasjok

    To grupper har krevd eierrettighet til land og vann i Karasjok, etter at Finnmarkskommisjonen konkluderte med at Karasjok tilhører den lokale befolkningen. Det er ikke Finnmarkseiendommen enig i. Et av argumentene som er brukt, er at kvener, ikke samer, var de første som etablerte seg i tettstedet Karasjok.

    – Jeg tror det spørsmålet berører den enkelte sterkt. I Nesseby sier folk at dommen i seg selv er en ting, men at det ble argumentert i Høyesterett at vi ikke er nok samer, det blir aldri glemt, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    Loga sámegillii.

  • Muotka imaštallá ákkastallamiid mat geavahuvvojit Kárášjoga-áššis

    Leat guokte joavkku mat leat gáibidan oamasteami Kárášjoga eatnamiidda maŋŋel go Finnmárkokommišuvdna almmuhii ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide. Dása ii leat Finnmárkkuopmodat ovtta oaivilis. Okta ákkain mii lea geavahuvvon lea ahte kvenat, eaige sápmelaččat ledje dat vuosttaš olbmot geat ásaiduvve márkanbáikái Kárášjogas. Sámediggepresideanta imaštallá daid ákkastallamiid mat geavahuvvojit dikkis.

    – Jáhkán ahte juste diet gažaldat čuohcá garrasit dábálaš olbmui. Dieđán ahte báikkálaš olbmot Unjárggas dadjet ahte duopmu iešalddis lea okta diŋga, muhto dat, ahte Alimusrievttis ákkastallojuvvo ahte mii eat leat doarvái sápmelaččat, dat ii boađe vájalduvvot agi beaivái, dadje sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Les på norsk.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka
    Foto: NRK
  • Suoma sámediggeláhka farga meannudeapmái

    Suoma sámediggelága ođasmahttinárvalus lei riikkabeivviid vuođđoláhkalávdegottis gullamis gaskavahkku. Láhka galggašii jienasteapmái ovdalgo riikkabeaiválgaáigi álgá. Válggat leat cuoŋománo 2. beaivve. Guhkes, ja váibadahtti proseassa, muitala sámediggepolitihkkár.

    – Dieđán ahte máŋgasat earát geat barget, ja áŋgiruššet sámediggelágan, ahte sis livčče olu eará hommá. Mu mielas dat ii leat govttolaš ja ii leat riekta ahte suoma stáhta ii čoavdde dan ášši, ja min vátna resurssat ja áigi manná dušši hommáide, go dat lea oalle čielga ášši, dadjá Pirita Näkkäläjärvi.

    Guldal olles jearahallama dás.

    Finske sametingspolitikere
    Foto: Suoma riikkabeaivvit