Hopp til innhold

Tar opp FNs urfolksdeklarasjon

Den nasjonale lederen for Assembly of First Nations (AFN) tar i dag opp spørsmålet hvordan Canada og andre land i verden har implementert FNs deklarasjon for urfolks rettigheter.

Shawn Atleo

Den nasjonale lederen for Assembly of First Nations Shawn Atleo.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

Shawn Atleo, den nasjonale lederen i canadas største urfolksorganisasjon deltar i dagens møte i FNs permanente forum for urfolkssaker i New York.

På ettermiddagssesjonen vil forumet fokusere på implementeringen av FNs deklarasjon for urfolks rettigheter .

– Samarbeid er stikkordet

Atleo har klar formening om hva den gjenvalgte regjeringen i Canada etter hans mening burde gjøre nå.

– Canada har nylig valgt en ny majoritetsregjering . Fireårsmandatet skaper en mulighet til å samarbeide om en klar plan for å implementere prinsippene i FNs deklarasjon for urfolks rettigheter i det nasjonale lovverket, sier Atleo til AFNs nettside (ekstern lenke).

Atleo mener at nettopp samarbeid er stikkordet.

– FN-deklarasjonen legger opp til å samarbeid og til respekt for å ta vare på tradisjonelle urfolks rettigheter og traktater. Dette vil gi urfolkene (First Nations) muligheten til å nå sitt fulle potensial og bygge et sterkere Canada for alle. Vi forventer fullt og helt at regjeringen vil arbeide sammen med oss for å gjøre Canadas planer om til virkelighet, sier Atleo.

12. november 2010 gikk Canada med på å ratifisere FN-deklarasjonen . Den tiende sesjonen i FNs permanente forum for urfolkssaker holdes i FN-hovedkvarteret i New York.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK