Hopp til innhold

Tar opp Belo Monte på Sametinget

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka (NSR) ber sametingspresidenten redegjøre for hva han vil gjøre med brasilianske myndigheters overgrep mot urfolkene i landet.

Silje Muotka

Silje Karine Muotka (NSR) tar opp Belo Monte-saken i Sametinget.

Foto: NSR

Sametingspresident Egil Olli (Ap) var i midten av april 2010 på en lang reise i Sør-Amerika sammen med en delegasjon fra Stortinget, og besøkte blant annet Amazonas.

Sametingspresidenten kunne etterpå fortelle hvor mye han hadde lært, spesielt om urfolks sårbare situasjon i disse områdene.

Olli sa nesten to uker senere, da han var på vei til New York for å delta i møtet til FNs permanente forum for urfolkssaker at han vil be FN om å hjelpe urfolkene i Amazonas i konflikten om Belo Monte-demningen.

– Det er skremmende at indianerne er i denne situasjonen i Brasil. Jeg ser ingen annen utvei enn å be FN om hjelp til å redde deres fremtid i området, sa Egil Olli til NRK Sápmi 22. april 2010.

Vil vite hva Olli har lært

Nå vil Silje Karine Muotka vite hva Egil Olli har lært på denne lange turen og hva han har gjort med saken i ettertid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dag Terje Andersen og Egil Olli i Brasil.

Dag Terje Andersen og Egil Olli i Brasil i april 2010.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Dette skriver Muotka i sitt spørsmål til Sametingsrådet:

"Hvordan har Sametingspresidenten fram til nå brukt og framover tenkt å bruke den kunnskapen han har fått på denne reisen for å bidra til at urfolkene i området blir hørt, og hvordan bidrar Sametingspresidenten til at Stortingspresidenten følger opp de signalene han kom med, sist på sitt besøk på Sametinget?".

Det Muotka sikter til er stortingspresident Dag Terje Andersens tale til Sametingets plenum 28. september 2010, der han nevnte Belo Monte-utbyggingen som et eksempel på de overgrepene indianarne føler at de utsettes for.

– Xingu-indianerne hadde en sterk følelse av at de ikke var blitt konsultert under prosessen og at brasilianske myndigheter med sine utbyggingsplaner ikke har villet gå inn i en reell dialog, forklarte stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) under sin tale da.

Vi får gjentatte rapporter om overgrep mot urfolk i Amazonas både fra myndigheters og industriselskapers side, nå sist i forbindelse med Belo Monte-utbyggingen, som berører mange urfolksgrupper i området.

Silje Karine Muotka (NSR) til sametingsrådet

Kjempet i mer enn 20 år

I mer enn 20 år har urfolk i Amazonas og miljøvernere kjempet mot brasilianske myndigheters planer om å bygge en monsterdemning i deres område ved Xingu-elva.

Belo Monte, Xingu

Dette området skal etter planene havne under vann.

Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Belo Monte-demningen vil bli verdens tredje største damanlegg hvis den blir bygget. Etter myndighetenes planer skal den stå ferdig i 2015.

Mens karnevalfeberen raser i Brasil, startet utbyggingen av den omstridte 11.200 MW monsterdemningen Belo Monte i går. Utbyggingen har en estimert totalkostnad på rundt 11 milliarder dollar.

Mer enn 20.000 mennesker i området må flytte hvis områdene deres legges under vann. De fleste av disse er urfolk.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK