Tar et oppgjør med hets og trusler på sosiale medier

Nesten halvparten av norske lokalpolitikere har opplevd trusler og hatefulle ytringer. Av dem har rundt halvparten vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette, viser en spørreundersøkelse fra 2019.

«Hvorfor døde du ikke på Utøya?»

Det er en kommentar som var rettet mot Tarjei Bech Jensen (28) på sosiale medier.

– Det har vært utrolig ubehagelig. Det er ting jeg ikke unner noen å oppleve, sier Bech Jensen.

Han mener slike ytringer kan føre til at folk ikke tør å si hva de mener i debatter.

– Man kan bli mer forsiktig, fordi man vet at enkelte kontroversielle temaer som f.eks. innvandring og samedebatter kan skape konflikt og hat. Det er dårlig for demokratiet.

Valgkamp på sosiale medier

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) tror den kommende valgkampen i større grad vil foregå på sosiale medier på grunn av pandemien. Han tror derfor at omfanget av hatefulle ytringer kan bli et større problem.

– Når du er ansikt til ansikt, så er terskelen mye høyere for å utsette hverandre for sjikane, rasistiske utsagn og trusler. Men det forsvinner når du sitter bak tastaturet, sier Raja.

Han mener at minoriteter er særlig utsatt.

– Dessverre er det veldig mange i Norge som ikke tør å si sin mening. Det gjelder personer fra alle kulturer.

Medieministeren mener nå en bevisstgjøring av det offentlige ordskifte er viktig.

– Vi har sett tendensene de siste årene og hvordan debattene har tatt av. Det gjør at mange kvier seg for å delta i ordskifte og demokratiet vårt, sier Raja.

• Les også: Professor om trusler mot lokalpolitikere: – Politiet tar det ikke alvorlig nok

Bekymret for de unge

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener det er spesielt viktig at slike ytringer ikke får unge til å trekke seg.

– Vi i rikspolitikken skal tåle mye, men unge mennesker skal ikke måtte utsettes for trusler og hat på grunn av sine meninger, og dermed skremmes vekk fra et politisk ordskifte, sier Astrup.

Han sier myndighetene nå mot valget vil holde tettere kontakt med unge politikere.

– Vi kommer til å følge opp dette oppropet med dialogmøter med ungdomspartier og andre politiske partier. Dette er en oppgave vi ikke kan løse alene. Dette er en oppgave vi må løse sammen.

Politiet ønsker en bevisstgjøring

I sommer sa fungerende politidirektør i Politidirektoratet, Håkon Skulstad, at særlig ungdomspolitikere blir utsatt for trusler og hat.

– Det er behov for større kunnskap og ansvarlighet. Ikke minst har sosiale medier som tilbyr en plattform for ytringer, et ansvar, sa Skulstad.

Han mente at alle kan bidra til bedre holdninger på sosiale medier. Skulstad ba publikum si ifra til personer som kommer med alvorlige ytringer.

– Politiet kan ikke gjøre jobben alene. Netthets bør bekjempes i fellesskap.

I dag er det Politiets sikkerhetstjeneste som har ansvaret for sikkerheten til blant annet stortingspolitikere, regjeringsmedlemmer og enkelte dommere. Mens politiet har ansvaret for lokalpolitikere.

Riksadvokaten: – Trusler bør straffes hardere

I 2019 signaliserte førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, Terje Nybøe, at trusler bør straffes hardere.

– Vi mener at straff bidrar til å endre normer. Vi tror straff har en allmennpreventiv effekt, som kan endre hvordan ytringsklimaet er i samfunnet, sa Nybøe til NRK.

• Les også: Kristoffer (23) fikk drapstrusler skrevet på huset – tør ikke lenger si alt han mener
• Les også: Hver gang Hamza (18) ytrer seg om politikk, drukner han i hatmeldinger