Bruker 20 millioner hvert år på samisk – trenger hjelp fra staten

– Jeg tror ikke jeg hadde vært så flink til å snakke samisk som jeg er nå, hvis jeg hadde gått på en annen skole. Jeg har utviklet meg veldig og fått muligheten til å lære meg språket skikkelig, forteller Annie Ballo til NRK.

Hun går i 10. klasse ved Deanu sámeskuvla, sameskolen i Tana. Dette er en kommunal grunnskole med 81 elever, og her undervises det i og på samisk i alle fag.

15-åringen er glad for at kommune har satset på å ha en egen sameskole.

– I klassen min går det en som ikke har foreldre som kan samisk, men eleven har lært seg det og snakker samisk. Så denne skolen er et tilbud for alle, og det er veldig bra, sier Annie.

Like ved hennes skole har Tana kommune bygget en helt ny grunnskole til 60 millioner kr. Selv om Tanabru skole også har tilbud om samisk, er den mer lik andre skoler i Norge.

– Du kan si at vi har en slags dobbel skole- og barnehagestruktur, og det koster mer for oss enn andre kommuner, sier ordfører Helga Pedersen (Ap).

Nå mener hun det er på tide at staten tar et større ansvar for ekstrakostnadene.

– Vi syns ikke det er riktig at en liten kommune i så stor grad må ta regninga for å berge samisk språk etter en fornorskningspolitikk som pågikk i mange tiår, sier hun til NRK.

Hvert år har Tana kommune om lag 20 millioner kroner i kostnader knyttet til å være en samisk språkforvaltningskommune.

12 millioner kroner bruker Tana på den kommunale sameskolen i 2022, viser budsjettet.

Skolen har 81 elever. I tillegg er det 38 elever med samisk fjernundervisning. Antall pedagoger er 15,85. Antall assistenter er 1,94.

15,8 millioner kr bruker kommunen på Tanabru skole (2022-budsjett).

Skolen har 103 elever. 17,8 pedagoger. 6 fagarbeidere. 3 ansatte i administrasjonen.

Tana kommune bruker også 1,4 mill. kr på samisk barneteater. Samisk språksenter får 2,1 millioner. Totalt er 20 millioner kr satt av til samiske tiltak i 2022.

Halvparten av disse pengene får kommunen kompensert for fra Sametinget og statsforvalteren.

Tana kommune er en av 13 kommuner i Norge hvor samisk skal være fullstendig likestilt med norsk. Norge har bestemt dette med en egen lov.

Ordfører Helga Pedersen mener det er helt urimelig at kommunene ikke får kompensert sine kostnader knyttet til tospråklighet.

Statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) har ansvaret for samiske saker i regjeringen.

Hun svarer slik på kravet fra Tana-ordføreren:

– Vi må se hvordan ordningen kan bli bedre slik at den treffer bedre, og at de reelle kostnadene som kommunene har, dekkes, sier Porsanger Anti.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) sier hun har tatt opp behovet for mer penger til språkarbeid med både kommunalministeren og finansministeren.

– Det er statens ansvar å finansiere kommunene slik at de kan tilby innbyggerne tjenestene, sier hun.

Rektor: – Mange vil lære samisk

10. klassingen Annie Ballo sier det har vært viktig for henne å gå på sameskolen.

Hun tror det i framtiden vil være lettere å få seg arbeid i for eksempel hjemkommunen.

– Det er for eksempel mange eldre som forstår samisk bedre enn norsk. Nå har jeg lyst til å bli fysioterapeut, og da er det fint å kunne snakke samisk med eldre mennesker, sier hun.

Annie Ballo sier hun skal fortsette med å bruke språket slik at hun blir flinkere.

Rektor Berit Ranveig Nilssen sier Tana kommune har satset helt riktig med å ha en egen sameskole.

– Det jeg har erfart med elevene som har fullført 10 år her, er at de kan samisk godt, noen svært godt. De er fullt ut tospråklige; noen er også trespråklige ettersom vi også har finsk her, forteller hun.

Rektoren mener kommunen har lagt til rette for at det samiske språket kan overleve.

– Vi ser at vår skole kommer til å ha flest 1. klassinger neste år. Det viser at foreldrene ønsker at barna skal lære seg samisk. Mange av disse foreldrene har selv mistet språket. Jeg mener myndighetene burde ha tatt alle kostnadene kommunene har med å sikre språket, sier Nilssen til NRK.

Tanaordfører Helga Pedersen sier det først og fremst en berikelse å være en samisk kommune.

– Det er noe vi er stolte av, og det er sterk politisk vilje til å ta vårt ansvar for samisk språk og kultur. Det ansvaret skal vi ta uansett, sier hun.