Hopp til innhold

Ordføreren ville ha 12,5 meter – varaordføreren ønsket 25 meter og vant

Forskjellen mellom de to er på 41 millioner kroner. Torsdag kveld vedtok kommunestyret å bygge et 25 meters basseng.

Hartvik Hansen (t.v.) og Frank Martin Ingilæ

Varaordfører Hartvik Hansen (t.v.) og ordfører Frank Martin Ingilæ skal i dag avgjøre hvor stort basseng kommunen skal bygge.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det er ikke størrelsen det kommer an på, sies det ofte. For kommunestyrepolitikerne i Tana ble dette et sentralt spørsmål da de i dag tok stilling til om det nye bassenget bør være 12,5 meter eller 25 meter langt.

68 mill. eller 27 mill. kr?

Både ordfører Frank Martin Ingilæ (Ap), rådmann Jørn Aslaksen og flertallet i formannskapet går inn for at kommunen bygger et 12,5 meters basseng ved flerbrukshallen og den nye skolen ved Tana bru. Prislappen er 27,1 millioner kr, og de årlige driftsutgiftene blir 1,5 millioner.

– Vi har ikke råd til et 25 meters basseng, sa ordføreren på kommunestyremøtet.

Varaordfører Hartvik Hansen (Felleslista) sammen med mindretallet i formannskapet, går inn for et 25 meters basseng. 68,3 millioner kr viser overslaget som er gjort. Årlige driftskostnader blir 3,3 millioner kr.

Idrettsrådet i Tana går inn for det største alternativet. Byggestart blir trolig våren 2016.

– Vi vil alle ha et 25 meters basseng. Jeg fikk en telefon tidligere i dag om at Tana må bygge 25 meter. Vedkommende sa at dersom Hartvik hoppet ut i et 12,5 meters basseng, så ville det ikke være mer vann igjen der, sa Hansen på møtet.

– Og om vi havner på Robek-lista i noen år på grunn av bassenget, så gjør ikke det noe, la han til.

Klokken 19 torsdag gikk et flertall inn for å bygge et 25 meters basseng tilknyttet flerbrukshallen.

I dag har kommunen basseng i Seida, men denne er i dårlig forfatning.

– Når det skjer noe med kritiske komponenter må bassenget etter all sannsynlighet stenges, framkommer det i saksutredningen.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen