Hopp til innhold

Dalai Lama takket for samenes støtte

Tibets åndelige leder bekreftet også at han kommer nordover for å besøket Sametinget igjen.

Dalai Lama møtte Sametingspresident Aili Keskitalo.
Reporter Dan Robert Larsen /Fotograf Dragan Cubrilo

– Men da tror jeg det må bli om sommeren for det var svært mørkt der i desember, sa Dalai Lama spøkefullt og lo hjertelig.

Tyve minutter før skjema ble Sametingets president Aili Keskitalo og hennes følge geleidet inn VIP-inngangen på Chateau Neuf torsdag ettermiddag. Inne ventet Dalai Lama, fredsprisvinner og åndelig leder for Tibet, som siden 1959 har levd i eksil.

Tiden var inne for å minnes forrige besøk hos samene som fant sted like etter at Sametinget var opprettet i 1989. Under møtet fikk de også tid til å begynne planleggingen av et nytt besøk langt nord for Polarsirkelen.

– Kanskje neste sommer

Sametingspresident Aili Keskitalo mener fredsprisvinneren ved sitt besøk i Karasjok i 1989 og kontakt med Sametingets ledere har bidratt til anerkjennelse av samene.

Hun har formelt på vegne av Sametinget allerede invitert Dalai Lama tilbake til Sápmi, og var selvfølgelig spent på å høre om han kommer.

– Han kommer kanskje neste sommer, vi får se, men det er veldig hyggelig at
han gjerne vil komme nordover, sier hun, og jeg håper at han kan ta seg tid til dette besøket i løpet av min periode som sametingspresident, sier Keskitalo
.

Dalai Lama var også tydelig på at han setter pris på kontakten med Sametinget.

– Dalai Lama takket for den moralske støtte som han og Tibet har fått av Sametinget i 25 år, sier Aili Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo om Dalai Lama i Norge

Joik og tørket reinkjøtt

Sametingspresidenten var tydelig glad og stolt etter møtet. For henne var det en veldig spesiell opplevelse å møte Dalai Lama.

– Han var en varm person og veldig folkelig, og han var lett å prate med, sier Keskitalo.

Hun kom ikke tomhendt og hadde med litt spesielle gaver til den langveisfarende gjesten.

– Jeg hadde med meg tørket reinsdyrkjøtt, og da fortalte han at de også spiste tørket kjøtt i Tibet, der er det kjøtt av jakoksen som tørkes, forteller Keskitalo.

I tillgg hadde hun invitert med den samiske joikeren Sara Marielle Gaup Beaska. Hun joiket en joik som hennes far, Ánte Mihkkal Gaup, laget til Dalai Lama, da han besøkte Sametinget for 25 år siden.

– Det var helt tydelig at han satte pris på å høre joiken og etterpå ville han vite hva den handlet om, sier Keskitalo.

Hør joiken her:

Korte nyheter

  • Nuorra artista čuovvu raportta lohkama: – Ilgat, muhto ii leat hirpmástuhtti

    Nuorra artista, Vegard Bjørsmo, čuovvu lohkama Nationaltheatretis.

    Sutnje lei ilgat gullat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá, muhto ii loga iežas hirpmahuvvan.

    – Munnje ii leat hirpmástuhtti, muhto dieđusge unohas go čuožžu nu čielgasit raporttas. Seammás lea buorre go ovdanbuktet doaibmabijuid dákkár raporttas, ja mun sávan ahte dat sáhttá leat veahkkin ja ahte guldalat daid ráđit maid buktet ovdan.

    Vegard Bjørsmo er ikke biologisk same, men føler seg akkurat like mye same som andre. Han har helt siden barndommen opplevd at folk stiller spørsmål ved hans samiske identitet. I denne episoden diskuterer vi det mange kvier seg for å snakke om: hvem kan kalle seg samisk?
  • Stuorradiggepresideanta: – Historjjálaš ja duođalaš beaivi

    – Stuorradikki bargu, rabas ja ođđaáigásaš demokratiijas, lea suddjet olmmošvuoigatvuođaid. Okta sivva manin kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja našunála minoritehtaid. Ja raportta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dadjá stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani.

    Son giitá sin geat leat juohkán muitalusaiset kommišuvnnain, ja oaivvilda sin mearrideaddjin ovddidit vearrivuođaid mat leat dáhpáhuvvan.

    Stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Dás gulat raportta

    Nationalteater Oslos lea rabas birrajándora daidda, geat háliidit guldalit duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta. Bergen girjerádju ja Romssa kino leat maid rabas birrajándora. Lea vejolaš guldalit raportta Girkonjárggas, Álttás, Áhkánjárggas, Hársttáin, Måeffies ja Gávválvágis, muitala Kvääniteatteri teáhterhoavda Frank Jørstad,

    NRK:s lea maid vejolaš čuovvut raportta lohkama.

    Lena Cecilia Sparrok leser av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Nationaltheatret.
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK