Hopp til innhold

– Fraflyttingen ville vært større uten hjelpen fra Sametinget

Fisker Edgar Olsen (49) tror pengehjelpen har gitt yngre mennesker muligheten til å slå seg ned i bygdene. – For meg har to ting betydd alt; Sametinget og kongekrabben, sier han.

Edgar Olsen

FORNØYD: Edgar Olsen fra Nesseby søkte om tilskudd fra Sametinget første gang i 2005.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Nessebyfiskeren er blant søkerne som har fått tilskudd. Gründeren har i løpet av årene fått innvilget mange av sine søknader.

– Vi har kommet langt her i kommunen, og det kan vi takke Sametinget for, sier han til NRK.

67,3 millioner kroner har Sametinget bevilget til søkere fra utvalgte områder i Nord-Norge i 2017 til og med 2020. Det viser tall Sametinget har hentet ut for NRK.

Folk fra kommunene Kautokeino, Karasjok og Tana har i løpet av denne perioden fått mest penger. Nesten annen hver krone – 46 prosent – har gått til disse tre kommunene i Indre-Finnmark.

Mange har fått nye muligheter

Søkere fra Edgar Olsens kommune, Nesseby, har fått 6 prosent av pengene i treårsperioden.

– For en liten kommune betyr hver eneste arbeidsplass mye. Mange unge fiskere har fått muligheten til å kjøpe sin første fiskebåt. I tillegg har Sametinget bidratt sterkt til at vi har fått bygd en skikkelig havn. Jeg er sikker på at fraflyttingen kunne vært større uten alt dette, sier han.

Olsen har i løpet av årene både fått penger til båter og bygging av hytter til reiselivsprosjektet sitt.

– Jeg fikk muligheten til å starte med fjordfiske og kongekrabbefangst fordi jeg fikk tilskudd. Nå kan jeg kombinere dette med satsingen på opplevelsesturisme. Lenge, selv da jeg passerte 40 år, var jeg yngste fisker. Nå er det kommet til folk som er i 20-30-årene, forteller han.

Nesseby havn, Kløvnes

MODERNE HAVN: Nesseby kommune har fått økonomisk hjelp fra Sametinget til å bygge ut og fornye havna på Kløvnes.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

I 2017-2020 er de søkerbaserte pengene fordelt slik kommunevis.

Samlet tilskudd 2017-2020

Kommune

Totalt

%-andel

Pr.innbygger

Guovdageaidnu - Kautokeino

13.114.613

19.48

4485

Kárášjohka - Karasjok

10.773.924

16

4047

Deatnu - Tana

7.148.466

10.62

2453

Nordkapp

6.753.000

10.03

2093

Porsáŋgu - Porsanger

5.185.550

7.7

1301

Lyngen

4.214.500

6.26

1486

Unjárga - Nesseby

4.029.287

5.98

4295

Gáivuotna - Kåfjord

3.209.750

4.77

1527

Storfjord

2.311.200

3.43

1243

Gamvik

2.289.000

3.4

2018

Kvænangen

1.544.500

2.29

1274

Skánin - Skånland

1.435.260

2.13

Loppa

1.218.000

1.81

1312

Divttasvuotna - Tysfjord

1.134.350

1.68

Rivták - Gratangen

766.500

1.14

693

Evenášši - Evenes

711.000

1.06

517

Lebesby

631.000

0.94

481

Sørreisa

599.500

0.89

172

Måsøy

200.000

0.3

164

Snåase - Snåsa

37.500

0.06

17

Kvalsund

20.000

0.03

Lavangen

0

0

Raarvihken - Røyrvik

0

0

Ekspander/minimer faktaboks

SØKBARE TILSKUDD: Sametingets administrasjon har hentet ut tallene. Dette er beløpene for de søkbare tilskuddene. Noen av kommunene får også direkte tilskudd fra Sametinget til ulike institusjoner som teater og språksentre.

– Må skape nye produkter

I nesten samtlige kommuner som fikk tilskudd fra Sametinget i treårsperioden, har det vært nedgang i antall sysselsatte. Samme gjelder folketallet.

En analyse Telemarksforskning har gjort av kommunene som er med i STN-området, viser at det i 2019 var såkalt negativ attraktivitet både for bosetting og næringsliv.

Seniorforsker Knut Vareide sier nedgang i arbeidsplasser fører til mer utflytting.

Samtidig viser han til mulighetene:

– Innovasjon i primærnæringene vil være viktig. For eksempel ved å øke verdiene på produktene, skape nye produkter og kombinere reiselivs- og opplevelsesprodukter, sier han til NRK.

Knut Vareide, Telemarksforskning, den store folkevandringa

FORSKER: Knut S. Vareide jobber i Telemarksforskning.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Dette er pengene fra Sametinget

Her er en oversikt over de søkbare tilskuddsordningene til næringslivet.

Karasjok
Sametinget har ulike tilskudd som folk og bedrifter kan søke om. Den samlede summen som det kan søkes om i løpet av ett år, er 34 millioner kr.
Fiskefartøy ved Ingøy i Vest-Finnmark
De som driver med primærnæringer som fjordfiske (marin næring), reindrift og landbruk, kan søke om penger til utvikling, kjøp av båt, utstyr og utbygginger.
Nils Henrik Sara har alt klappet og klart. Nå mangler bare turistene.
Variert næringsliv inngår også i tilskuddsordningen. Dette er ulike næringer som kombineres. Det kan for eksempel være reindrift og reiseliv
Samisk design
Kreative næringer er et av satsingsområdene. Bedrifter som har fokus på helårsarbeidsplasser prioriteres. Kreative næringer er aktører som lager og selger kulturelle produkter.
Sameleir på Magerøya
Samisk reiseliv er reiselivsaktører som har samiske kulturelementer som en sentral del av virksomheten. Det gis både etablerer- og utviklingstilskudd.

Flere søkere, mindre penger

Sametinget har bestemt seg for å endre dagens tilskuddsordning.

Årsaken er at det geografiske området ordningen gjelder for er utvidet uten at det har kommet mer penger til fordeling.

Riksrevisjonen avdekket også svakheter i ordningene i 2017. Blant annet mente de at var det vanskelig å se om tilskuddene hadde gitt resultater.

Politikerne i Sametinget har vedtatt at dagens STN-ordning skal avvikles.

Det skal satses på et samarbeid mellom Sametinget og utvalgte kommuner.

Kommuner som ønsker å fremme samiske næringer, skal prioriteres. Disse inngår Sametinget avtaler med.

Her er oversikten over hvor tilskuddene fra Sametinget har gått til:

Tilskudd til primærnæringer 2017-2020

Primær-næringer

Totalt

%-andel

Pr.innbygger

Nordkapp

5.324.000

26.02

1674.21

Deatnu - Tana

3.690.000

18.04

1272.85

Gamvik

1.896.000

9.27

1671.95

Porsáŋgu - Porsanger

1.569.000

7.67

395.91

Unjárga - Nesseby

1.396.000

6.82

1505.93

Lyngen

991.500

4.85

350.35

Skánin - Skånland

950.000

4.64

Storfjord

912.000

4.46

496.46

Guovdageaidnu - Kautokeino

780.000

3.81

266.75

Kárášjohka - Karasjok

727.000

3.55

273.41

Loppa

637.000

3.11

706.2

Lebesby

631.000

3.08

479.11

Gáivuotna -Kåfjord

305.000

1.49

145.51

Evenášši - Evenes

280.000

1.37

204.37

Divttasvuotna - Tysfjord

200.000

0.98

Kvænangen

170.000

0.83

142.02

Ekspander/minimer faktaboks

JORDBRUK, REINDRIFT OG MARITIM: Tilskuddene skal blant annet gå til prosjekter som bidrar til rekruttering, høyere verdiskapning og utvikling av næringen. Pengene brukes også til førstegangsinvesteringer i fiskefartøy, redskap og utstyr.

Tilskudd til variert næringsliv 2017-2020

Variert næringsliv

Totalt

%-andel

Pr.innbygger

Guovdageaidnu - Kautokeino

3.825.600

17.16

1308.34

Lyngen

3.060.000

13.73

1081.27

Porsáŋgu - Porsanger

2.259.000

10.13

570.02

Kárášjohka - Karasjok

1.890.100

8.48

710.83

Deatnu - Tana

1.830.000

8.21

631.25

Nordkapp

1.429.000

6.41

449.37

Kvænangen

1.374.500

6.17

1148.28

Storfjord

1.367.500

6.13

744.42

Unjárga - Nesseby

1.271.000

5.7

1371.08

Gáivuotna -Kåfjord

1.189.000

5.33

567.27

Divttasvuotna - Tysfjord

647.500

2.9

Rivtták - Gratangen

639.000

2.87

582.49

Loppa

571.000

2.56

633.03

Gamvik

393.000

1.76

346.56

Måsøy

200.000

0.9

162.99

Sørreisa

195.000

0.87

56.08

Skánin - Skånland

150.000

0.67

Ekspander/minimer faktaboks

UTVIKLING: Fra denne potten gis det penger til blant annet testing av produkter og tjenester, kundeundersøkelser og utvikling. Bedrifter som jobber med lokal videreforedling og økt omsetning av mat fra samiske områder, kan søke.

Tilskudd til duodji 2017-2020

Duodji

Totalt

%-andel

Pr.innbygger

Kárášjohka- Karasjok

6.377.324

38.19

2398

Guovdageaidnu - Kautokeino

5.599.263

33.53

1915

Unjárga - Nesseby

1.295.287

7.76

1397

Gáivuotna -Kåfjord

1.210.750

7.25

577

Porsanger

952.900

5.71

240

Sørreisa

404.500

2.42

116

Skånland

335.260

2.01

Deatnu - Tana

214.216

1.28

73.89

Divttasvuotna - Tysfjord

209.850

1.26

Snåase - Snåsa

37.500

0.22

17.96

Storfjord

31.700

0.19

17.25

Kvalsund

20.000

0.12

Loppa

10.000

0.06

11.08

Ekspander/minimer faktaboks

MEST TIL DUODJI: Samisk håndtverk, duodji, er den største potten. Her kan det søkes om penger til markedstilpasning, salg, velferdsordninger, utvikling, drift, etableringer og kompetanse, opplæring og kurs.

Tilskudd samisk reiseliv 2017-2020

Samisk reiseliv

Totalt

%-andel

Pr.innbygger

Deatnu - Tana

1.171.750

44.52

404.19

Guovdageaidnu - Kautokeino

641.000

24.36

219.22

Porsáŋgu - Porsanger

244.650

9.3

61.73

Kárášjohka - Karasjok

241.500

9.18

90.82

Lyngen

163.000

6.19

57.59

Divttasvuotna - Tysfjord

77.000

2.93

Evenášši - Evenes

56.000

2.13

40.87

Unjárga - Nesseby

37.000

1.41

39.91

MARKEDSARBEID: Samisk reiseliv er definert som reiseliv der samiske kulturelementer utgjør en sentral del av virksomheten. Tilskudd gis til utvikling- og investeringer, samt testing, undersøkelser og etableringer.

Tilskudd til kreative næringen 2017-2020

Kreative næringer

Totalt

%-andel

Pr.innbygger

Guovdageaidnu - Kautokeino

2.268.750

43.24

775.9

Kárášjohka - Karasjok

1.538.000

29.31

578.41

Gáivuotna -Kåfjord

505.000

9.63

240.93

Evenášši - Evenes

375.000

7.15

273.72

Deatnu - Tana

242.500

4.62

83.64

Porsáŋgu - Porsanger

160.000

3.05

40.37

Rivtták - Gratangen

127.500

2.43

116.22

Unjárga - Nesseby

30.000

0.57

32.36

KULTURELLE PRODUKTER: Samisk kreativ næring er definert som bedrifter og andre aktører som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester. Det kan søkes om penger til utvikling og investering. Fotoutstyr, butikkinnredning, dataprogram og apper som kan hjelpe bedriften videre, er eksempler på hva hva man kan søke om penger til.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK