Hopp til innhold

Kunst som skal brukes

Av en gammel garasje har tre kunstnere bygd en sauna. Årets hovedutstiling på Márkomeannu er laget for å brukes.

Festivalbadstu på Márkomeannu 2010

Slik ser en ekte festivalbadstu ut.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

- Ta med håndkle, alle er velkommen til å benytte festivalbadstua, sier de tre kunstnerne bak årets hovedutstilling på Márkomeannu.

Arkitekt Joar Nango har sammen med kunstneren Sille Storihle og møbeldesigneren Silje Figenschou Thoresen denne uka jobbet på spreng for å ferdigstille badstua til åpningen av festivalen som var i går, torsdag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nango, Thoresen og Storihle

Arkitekt Joar Nango, møbeldesigneren Silje Figenschou Thoresen og kunstneren Sille Storihle tar seg en pust i bakken under bygginga av festivalbadstua.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Var en gammel garasje

Festivalbadstuen var opprinnelig en gammel garasje. Garasjen som var i nærområdet, ble revet ned og materialet ble så brukt til å bygge en sauna.

– Improvisasjonskompetanse og evnen til å lage det man selv trenger med de tingene man har tilgjengelig har vært en faktor i dette prosjektet, sier Silje Figenschou Thoresen.

De tre kunstnerne kaller seg selv for «Skole for dissens».

– Når vi møtes vil vi gjerne lære nye ting, denne gangen hadde vi lyst å bygge noe, sier Silje Figenschou Thoresen.

Intim setting

Sille Storihle

Sille Storihle igang med festivalbadstua.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Valget falt på badstu fordi de ville lage noe som kan bli en del av en festival som har mange aktiviteter.

– Badstu består av et rom hvor man blir mer intim og man møter folk man ikke hadde møtt ellers. Vi har lyst å tilføre noe til festivalen som vi håper publikum også setter pris på, sier Sille Storihle.

– Det intime rommet er interessant, som arkitekt er jeg mer interessert i rom som noe sosialt, og ikke nødvendigvis som noe materielt eller fysisk. En badstu er veldig interessant på den måten, noen av de beste samtalene jeg har hatt har vært i en sauna, sier Joar Nango.

Tenner på ideen

Joar Nango

Arkitekt Joar Nango.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Badstua er ikke veldig stor, seks personer kan samtidig få plass inne i bygget.

– Syv personer får kanskje plass hvis de er veldig gode venner, sier Silje Figenschou Thoresen.

Kunstnerne håper at badstua blir flittig brukt under festivalen.

– Det virker som om folk tenner på ideen om å ta badstu på festivalen, selv om kanskje dusjforholdene er litt dårlige. Men vi har jo planer om å bygge videre mens festivalen pågår, så det hadde jo vært en av de tingene som det hadde vært morsomt å få gjort noe med, sier Thoresen.

– Men badstu, er det kunst det da?

– Om det er kunst eller ikke, det er ikke så viktig. Det viktigste er at nå er det fyr i ovnen og snart kan vi klyve opp på benkene, sier møbeldesigneren Silje Figenschou Thoresen.

Fyrer i ovnen

Arkitekt Joar Nango tester ut vedovnen.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.