Hopp til innhold

Synger en hel diktbok

Sverre Porsanger lager musikk til diktbok. Denne musikken varer adskillig lenger enn hans tidligere musikk.

Sverre Porsanger

Sverre Porsanger skal synge en hel diktbok og den sangen varer lenger enn hans tidligere sanger.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Vi har sett Sverre Porsanger mange ganger og hørt han synge mange plasser. Nå lager han en litt annerledes musikk. Andre sanger som han har laget tidligere, varer i 3-4 minutter. Denne gangen lager han musikk som varer adskillig lenger enn andre sanger.

Lager musikk til diktbok

Porsanger forteller at han har begynt å lage musikk til diktboken ’juvii áiggun čiehkat’’.

– Etter at jeg ble ferdig med å lage cd-en lavlu lavlla, begynte jeg å lage melodi til en diktbok som heter ‘’juvvii áiggun čiehkat’’, som B. Moske har skrevet. Han skriver under pseudonym og har ikke gitt meg lov å fortelle hvem han er, sier Porsanger.

– Til diktboken har jeg laget én sang og melodi, helt fra begynnelsen til slutten. For jeg ble så glad da jeg hørte Pablo Nerudas diktbok ‘’Canto general’’, og da bestemte jeg meg for å lage den første samiske ‘’Canto General’’.

Vil ikke lage ''hit''-låt

Sverre Porsanger sier at han ikke vil lage en ''hit''-låt.

– Musikken er ferdig og jeg holder på å skrive noter nå, jeg er kommet halvveis med noteskrivingen. Det virker som om jeg igjen protestererdet og det kan bli musikk som få liker. Jeg vil ikke lage en ''hit''-låt, det vil si to vers, et refreng, et vers og til slutt refreng, som varer i tre minutter. Sånn musikk vil jeg ikke lage nå. Så nå synger jeg hele diktboken og musikken endres hele tiden, det er veldig lite gjentagelse, forteller Porsanger.

Sangen varer i 40 minutter

Han forteller at det tar 40 minutter å synge hele sangen.

– Å synge hele sangen tar 40 minutter, jeg synger jo hele diktboken slik den er skrevet. Diktboken er ikke skrevet etter rim, den endres hele tiden. Når jeg begynte å arbeide, tenkte jeg at jeg skal ikke endre lange ord og setninger, de skal være slik de er, sier Porsanger.

– Da jeg var yngre pleide jeg å endre ord og setninger slik at de var tilpasset melodien. Det har jeg ikke gjort nå, jeg har laget musikken etter setningene.

Usikkert når cd-en er ferdig

Porsanger sier at han ikke vet når han blir ferdig med cd-en.

– Jeg må skrive notene ferdig først. Jeg tenkte at denne vinteren skal alle notene være ferdig og jeg har en kamerat i Oulu som legger til de andre instrumentene i musikken. For i denne musikken er det ikke bare tre akkorder, det er ikke blues som alle kan jamme. Det er musikk som endres hele tiden og da kan man velge om det er bass som skal høres eller ikke, sier han.

– Så til vinteren skal jeg være ferdig med noteteksten. Jeg har også tenkt å lage sangbok til cd-en, for jeg har ikke hørt at det er blitt laget her i Sápmi tidligere. Iallefall ikke fra den originale teksten. Og jeg vil ikke at denne musikken skal være som andre musikker, man kommer seg ikke frem i kunstverdenen om lager samme musikk som andre, avslutter Sverre Porsanger.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK