Hopp til innhold

Svenske samer mot den norske stat

Svenske reindriftssamer godtar ikke at norsk politi og folk fra Statskog kjører med skuter inn i reinflokken deres.

Altevann konflikt

Svenske reindriftssamer aksjonerte i Indre-Troms i fjor sommer.

Foto: Arild Moe / NRK

Nå har de engasjert advokatfirmaet Rekve Pleym i Tromsø for å få hjelp mot norske myndigheter.

– Ved to tilfeller i mars har politi og tjenestemenn fra Statskog kjørt skuter blant beitende rein. Nå tar vi advokat, melder samene fra Saarivuoma i en pressemelding.

Reindriftssamene har flokken beitende i et område på østenden ved Altevann i Indre-Troms.

Striden fortsetter

Den norsk-svenske grensestriden i Indre-Troms fortsetter. Riksgrensen mellom landene eksisterer bare på kartet for reindriftssamene i begge landene. Enkelt forklart har svenske samer hevdvunne rettigheter på norsk side, og norske samer har lignende rettigheter på svensk side.

Beitekonvensjonen mellom Norge og Sverige som ble inngått i 1972, er ikke lenger gjeldende og en ny konvensjon er ennå ikke ferdig.

ALT OM STRIDEN MELLOM NORGE OG SVERIGE

I fjor sommer aksjonerte samene fra Saarivuoma og kom inn på norsk side av grensen. Norske myndigheter truet med å drive ut reinflokkene deres. Men samene svarte tilbake:

– Vi kommer ikke til å flytte frivillig. Dersom norske myndigheter gjør alvor av trusselen om å bruke helikopter for å jage reinsdyra, vil vi leie et eget helikopter og stoppe dem, sa Henrik Johannes Blind fra Saarivuoma sameby.

Ber om hjelp fra Stortinget

Tidligere i vinter varslet de norske samene om problemer i forhold til sine kolleger på svensk side.

– Både Talma Sameby og Länsstyrelsen i Norrbotten hindrer at vi får flytte med reinflokkene inn på svensk side. Vi har historiske sedvanemessige rettigheter til beiteland i Sverige, sa Johan Anders Eira til nrk.no/sami tidligere i vinter.

Han er leder fori Gielas reinbeitedistrikt i Sør-Troms.

Korte nyheter

  • Áigot čavget viessoloatnagáibádusa

    Finánsabearráigeahčču áigu vuolidit otná maksimálaráji das man stuora viessoloatna norgalaččain sáhttá leat. Otne sáhttá ohcat loana mii lea viđa geardde eambbo go iežas sisaboahtu, go áigo oastit viesu. Finánsabearráigeahčču áigo dál vuolidit dan 4,5 geardde rádjai. Dasa lassin háliida bearráigeahčču ahte unnit olmmošoassi sáhttá ohcat eambbo viessoloana go dan maid njuolggadusat dadjet. Ja lea finánsadepartemeanta mii mearrida loahpalaččat ahte rievdadit go viessoloatnaláhkanjuolggadusa vai eai.

  • Sacheen Littlefeather er død, ble 75 år

    Sacheen Littlefeather, er død, meldte Oscar-akademiet på sin Twitter-konto under søndags kvelden.

    Flere nyhetskanaler har rapportert at Littlefeather døde som følge av brystkreft, men det har ikke blitt gitt en offisiell dødsårsak.

    Skuespillerinnen og aktivisten er kjent for et av de mest dramatiske øyebikkene i Oscar-prisutdelingens historie. Da Marlon Brando vant Oscar-prisen for beste skuespiller i 1973, gikk Littlefreather opp på scenen som hans stedsforetreder. Hun nektet, på Brandos vegne, å ta imot prisen på grunn av Hollywoods portrettering av urbefolkningen i Amerika.

    I august i år, 49 år etter hendelsen, ga Oscar-akademiet en offentlig beklagelse til Littlefeather for ettervirkningene av protesten. Hun ble 75 år gammel.

    Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann
    Foto: Scanpix
  • Ukraina ovdáneapmi Kherson guovllus

    Máŋgga sajes lea boahtán diehtu ahte ukrainalaš soahteveahka lea ovdánan Kherson guovllus ja Lyman-gávpot lea váldon ruovttoluotta Ruošša válddis. Lyman gávpot lea dehálaš strategalaččat. Guovlu gos dál leat soahtamin lea Krim-njárgga lahka, Lulli-Ukrainas, Dnepr joga davábealde, dát johka juohká riika guovtti oassái. Ja danne guovlu lea strategalaččat dehálaš. Oberstløytnant:a Palle Ysdtebø dadjá ahte ukrainalaččat leat eastadan eanet ruošša soalddáhiid guvlui boahtimis, go leat Dnipro joga šalddiid bokte oktavuođaid nagodan botket.