Hopp til innhold

Svenske samer mot den norske stat

Svenske reindriftssamer godtar ikke at norsk politi og folk fra Statskog kjører med skuter inn i reinflokken deres.

Altevann konflikt

Svenske reindriftssamer aksjonerte i Indre-Troms i fjor sommer.

Foto: Arild Moe / NRK

Nå har de engasjert advokatfirmaet Rekve Pleym i Tromsø for å få hjelp mot norske myndigheter.

– Ved to tilfeller i mars har politi og tjenestemenn fra Statskog kjørt skuter blant beitende rein. Nå tar vi advokat, melder samene fra Saarivuoma i en pressemelding.

Reindriftssamene har flokken beitende i et område på østenden ved Altevann i Indre-Troms.

Striden fortsetter

Den norsk-svenske grensestriden i Indre-Troms fortsetter. Riksgrensen mellom landene eksisterer bare på kartet for reindriftssamene i begge landene. Enkelt forklart har svenske samer hevdvunne rettigheter på norsk side, og norske samer har lignende rettigheter på svensk side.

Beitekonvensjonen mellom Norge og Sverige som ble inngått i 1972, er ikke lenger gjeldende og en ny konvensjon er ennå ikke ferdig.

ALT OM STRIDEN MELLOM NORGE OG SVERIGE

I fjor sommer aksjonerte samene fra Saarivuoma og kom inn på norsk side av grensen. Norske myndigheter truet med å drive ut reinflokkene deres. Men samene svarte tilbake:

– Vi kommer ikke til å flytte frivillig. Dersom norske myndigheter gjør alvor av trusselen om å bruke helikopter for å jage reinsdyra, vil vi leie et eget helikopter og stoppe dem, sa Henrik Johannes Blind fra Saarivuoma sameby.

Ber om hjelp fra Stortinget

Tidligere i vinter varslet de norske samene om problemer i forhold til sine kolleger på svensk side.

– Både Talma Sameby og Länsstyrelsen i Norrbotten hindrer at vi får flytte med reinflokkene inn på svensk side. Vi har historiske sedvanemessige rettigheter til beiteland i Sverige, sa Johan Anders Eira til nrk.no/sami tidligere i vinter.

Han er leder fori Gielas reinbeitedistrikt i Sør-Troms.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.