Hopp til innhold

Svenske byråkrater skoleres om minoriteter

Sametinget i Sverige har over flere år påpekt stor mangel på kunnskap om samers og andre minoriteters rettigheter blant offentlige ansatte.I høst vil myndighetene forsøke å gjøre noe med dette.

Sameflagget

Samer og andre språklige minoriteter i Sverige får ikke alltid den morsmålsundervisningen de har rett til på grunn av kunnskapsmangel i offentlige institusjoner.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Kunnskapsmangelen er stor både blant ledere og øvrige ansatte på offentlige institusjoner om minoriteters rett til sitt språk, sier Aina Negga i det svenske Sametinget til Sameradioen & SVT Sápmi.

Det svenske Sametinget og länsstyrelsen i Stockholm skal i høst derfor arrangere tre større konferanser med fokus på barns rett til sitt nasjonale minoritetsspråk.

Kritikk fra Sametinget

Sametinget, som har tilsynsmyndighet i forhold til nasjonale minoriteters rettigheter, har påpekt overfor regjeringen at svært ofte får ikke nasjonale minoriteter tilbud om språkundervisning som de har rett til.

Omlag 700 samiske elever i Sverige får i dag samiskundervisning i grunnskolen. 200 av disse går på en av landets fem sameskoler.

De resterende 500 skoleelevene skal normalt få tilbud om minst en time morsmålsundervisning i uken

Vil ha klagerett

Sametinget har bedt svenske myndigheter utrede hvor mange timer samisk som behøves for at et barn skal utvikle sitt samiske språk.

I tillegg til at offentlige ansatte skal skoleres i minoritetsspråkliges rettigheter, ber Sametinget også om at regelverket endres slik at det gis rett til å klage dersom barn har fått avslag på morsmålsundervisning.

.

Korte nyheter

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta