Hopp til innhold

Ordførerkandidatene innrømmer at de ikke har jobbet nok med det samiske

Selv om Røros har litt å gå på for å gi et fullstendig samisktilbud til beboere, så er politikerne enige om å bevare det truede sørsamiske språket.

Guri Heggem (Sp) og Christian Elgaaen (SV) om Røros-valget.

DEBATT: Ordførerkandidater Guri Heggem (Sp) og Christian Elgaaen (SV) debatterte om det samiske i Røros.

Foto: Vaino Natasha Rensberg / NRK

Ordførerkandidatene Guri Heggem i Senterpartiet (Sp) og Christian Elgaaen Sosialistisk Venstreparti (SV) i Røros var stort sett enige i valgdebatten, som NRK arrangerte onsdag.

Røros er en samisk kommune hvor alle innbyggere har rett til å få svar på samisk, når man henvender seg til kommunen, for eksempel når man kontakter en lege.

Som forvaltningsområde for samiske språk, skal kommunen gi dette tilbudet, men kan folk faktisk kommunisere på samisk når de henvender seg til dem?

– Jeg er usikker på om kommunen oppfyller denne plikten, sier Guri Heggem.

Senterparti-politikeren sitter i kommunestyret i Røros kommune og innrømmer at hun burde kunne svare på spørsmålet.

– Jeg burde jo vite det, sier hun.

Christian Elgaaen i Sosialistisk Venstreparti er mer sikker i sitt svar.

– Jeg må nok være såpass ærlig å si at vi oppfyller ikke dette tilbudet slik som vi burde, sier han.

Forplikter seg for å bevare språket

Selv om Røros sliter med å gi et fullstendig samisktilbud i det offentlige rom, viser SV-kandidaten til et veldig positivt språkløft i kommunen.

Røros har etablert en sørsamisk barnehageavdeling, som tilbyr barn sørsamisk som førstespråk, ifølge Elgaaen.

Ysterhagaen barnehage - Luvlege Maanagierte, Røros

SAMISK BARNEHAGE: Ysterhagaen barnehage har sørsamisk avdeling.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

– Når ungene skal på skole, er vi avhengige av at kommunen tilrettelegger språktilbud. Poenget er å bevare og utvikle det sørsamiske språket, sier SV-politikeren.

Guri Heggem er enig i at kommunen har et ansvar for å redde det sørsamiske språket. Det er omtrent 600 personer som snakker det sørsamiske språket i dag.

– Vi har en forpliktelse for å bevare et språk som er sterkt truet. Vi har valgt å bli en språkforvaltningskommune for bevare det sørsamiske språket, sier hun.

Hør hele debatten her:

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.