Hopp til innhold

SV-politiker: – Dette er ran på høylys dag

Norge gir bort torsken som sjarkfiskerne i nord skal leve av. EU gir tilbake fiskeslag som de ikke kan fangste på.

Johnny Ingebrigtsen

ROPER PÅ FOLKELIG MOTSTAND: – Man tar fra den enes pengebok og gir til en annen. Alle forstår at dette er galt, sier SV-politiker Johnny Ingebrigtsen og håper på en folkelig motstand.

Foto: Christine Svendsen

– Blodig urettferdig, mener mange fiskere fra Finnmark .

De får full støtte fra SVs fylkestingsrepresentant i Finnmark, Johnny Ingebrigtsen. Han er selv fisker.

Politikeren går enda lenger i sin uttalelse:

– Dette er et ran på høylys dag, sier Ingebrigtsen og utdyper.

– De tar torsk fra kyst- og fjordfiskere i nord, og så får vi i bytte fra EU fiskeslag som bare havgående fartøy på Vestlandet kan dra nytte av. Nå må det bli stopp på dette ranet.

Kvotebytte mellom Norge og EU har foregått siden 1978.

For 2019 har EU byttet til seg 21.518 tonn torsk i Barentshavet. Dette er en svak nedgang sammenlignet med fjorårets, men er likevel langt over gjennomsnittet.

– Bytteforholdet svir ekstra mye i år siden sjarkfiskere i åpen gruppe samtidig har måttet tåle kraftige kutt i sitt torskefiske på grunn av overfiske. EU-flåten får i realiteten nesten like stor kvote som den åpne gruppa i Norge totalt har i år, sier Johnny Ingebrigtsen.

Reiser sak på Stortinget

Han tror at folk i nord vil reise bust mot byttehandelen når den blir mer kjent, og har nylig tatt opp saka med partiledelsen i Oslo.

Torgeir Knag Fylkesnes

LOVER KAMP: Første nestleder i Stortingets næringskomité, Torgeir Knag Fylkesnes (SV), er enig i at dagens kvotebytte med EU kan virke som et ran mot kystfiskere i nord. – Byttehandelen må bli mer rettferdig, sier Fylkesnes og lover kamp på Stortinget.

Foto: Samuel Frode Grønmø / NRK

SVs fiskeritalsmann Torgeir Knag Fylkesnes vil følge opp saka i vår når Stortinget fortar den årlige gjennomgangen av norske fiskeriavtaler.

– Vi vil foreslå et mer rettferdig prinsipp. Hvis Norge får fiskesorter som kun havgående flåte kan nyttiggjøre seg av, så bør også kvotedelen som Norge gir i bytte til EU tas fra denne flåtegruppen og ikke fra kystflåten som nå, forklarer Fylkesnes.

Kritisk til byrdefordelingen

– Norge har ifølge fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) en folkerettslig forpliktelse til å tilby EU cirka fire prosent av den norske totalkvoten. Hvordan er det da mulig å protestere mot denne ordningen?

– Dette er ingen protest mot selve byttehandelen. Men det er byrdefordelingen internt i de norske fiskeriene, vi setter spørsmålstegn ved. Nå er det kystfiskere som hver eneste gang står som tapere, slik kan det ikke være, svarer Fylkesnes.

Avviser påstander om torskeran

Kjell Ingebrigtsen

– GIR MARKEDSTILGANG: – Internasjonale fiskeriavtaler skaper viktige markeder for norsk fiskemat. Men vi skulle selvsagt ønske oss at torskekvotene fra Norge til EU var mindre, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Foto: Elisabeth Karlsen / Nordland fylkes fiskarlag

Leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen tar avstand fra påstandene om ran.

– Hvis norsk fiskeriavtale med EU mot formodning kan kalles for ran, så er dette gjort med SVs velsignelse på Stortinget. Også årets avtale er blitt støttet av SV, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Ifølge ham dreier dette seg heller om hvorvidt Norge skal innfri internasjonale avtaler landet har undertegnet.

– Disse avtaler må overholdes for å opprettholde markedsadgang for norsk fiskemat. Men det kan være grunn til å diskutere den årlige kvotestørrelsen som Norge avgir til EU, medgir fiskerlagslederen.

EUs torskekvote i norsk sone i Barentshavet

År:

Kvotestørrelse:

2000:

16.150 tonn

2001:

16.355 tonn

2002:

16.355 tonn

2003:

16.350 tonn

2004:

20.120 tonn

2005:

19.500 tonn

2006:

18.920 tonn

2007:

16.974 tonn

2008:

17.057 tonn

2009:

19.324 tonn

2010:

20.050 tonn

2011:

12.127 tonn

2012:

16.309 tonn

2013:

18.202 tonn

2014:

20.524 tonn

2015:

22.036 tonn

2016:

19.900 tonn

2017:

23.002 tonn

2018:

23.002 tonn

2019:

21.518 tonn

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK