Hopp til innhold

Slik skal Sv lokke unge til å bli i nord

Det som må til for å få de unge til å holde seg i Nord-Norge er at de blir tatt på alvor under oppveksten sin, mener Finnmark Svs førstekandidat til Stortinget, Kirsti Bergstø.

Maivær i Nord-Norge

ILLUSTRASJONSBILDE: Gode oppvekstvilkår er alfa omega for å få unge til å bli i nord, tror Finnmark Svs stortingskandidat Kirsti Bergstø.

Foto: John-Birger Sørli Holtmo/Instagram: Holtmo

– Man må føle at her er det et godt utdanningstilbud, et godt kulturtilbud, og en spennende fritid, nettopp det å ha en god oppvekst gjør at man har lyst til å komme tilbake, tror Bergstø.

Sv-kandidaten er selv oppvokst i Nesseby i Øst-Finnmark. Med sine 32 år er hun en av de unge som alltid har tenkt at hun vil flytte hjem igjen etter endt utdanning.

Studentene blir på studiestedene

Slik er det desverre ikke alle unge som tenker. Over halvparten, ca 60 prosent, av unge som studerer utenfor hjemstedet blir på studiestedet etter endt utdanning.

For å få til gode tilbud utenom arbeidstid så må det også et blomstrende næringsliv til. Sv har laget en kontrakt med Nord-Norge. Et av punktene i kontrakten er et investeringsfond på 10 milliarder kroner.

– Dette fondet skal sørge for næringsutvikling i nord. Vi ser at det er store muligheter for å utvikle både marine næringer, reiseliv, fornybar energi, og miljøteknologi i landsdelen vår, men at det i dag finnes liten vilje til å satse på det, og at det finnes liten kapital.

Hun legger vekt på at det ikke er mulighetene det mangler på, men kapitalen det står på.

– Da mener vi at for å sikre nord-norsk eierskap, og for å sikre de naturgitte fortrinnene vi har, så vil vi satse på et nord-norsk fond på ti milliarder.

Globalt urfolksuniversitet

I tillegg må de unge kunne utdanne seg i området de er fra, en annen del av kontrakten med Nord-Norge er å styrke de nord-norske utdanningsinstitusjonene på nordnorske premisser.

Som ledd i kontrakten om utdanning er å styrke den samiske kulturen og utdanningen. Blant annet ved å styrke det samiske folk i internasjonal sammenheng. De ønsker å gjøre Samisk høgskole til et globalt urfolksuniversitet.

  • «Ja til Nord-Norge» kontrakten finner du her (NRK er ikke ansvarlig for innhold i eksterne nettsider.)

Fiskeriene er viktige mener Bergstø. For at fiskeriene skal fortsette å være en viktig del av nord-norsk økonomi og kultur, så må fisken tas på land i Nord-Norge, og videre foredles der den fanges.

Tror ikke gruvedrift vil holde på de unge

Miljø er en av fanesakene til Sv, og de har lovet at det ikke skal bli oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Når det gjelder mineralutvinning så mener Bergstø at kravene til miljøhensyn må på plass.

– Mineralene vil ligge der i fremtiden og, man har ikke behov for å ta dem opp før den rette teknologien er tilgjengelig.

Gruvedrift har vært heftig debattert i media etter at regjeringen kom med sin strategiplan for mineralnæringen. En næring Norge ønsker å satse på fremover.

Sv er ikke imot gruvedrift, men Bergstø sier at de ikke kan tillate gruvedrift som fortrenger naturbaserte næringer som fiske og reindrift. Dermed er ikke sjødeponi akseptabelt.

Hun har derimot ingen tro på at gruvedrift vil være med på å holde ungdommen i nord.

– Vi har heller ikke en stor arbeidsledighet i nord som tilsier at vi er nødt til å starte med gruvedrift som ikke er miljømessig forsvarlig.

Fornybarhet – morgendagens løsning

Morgendagens løsninger er dagens løsning. Man må vise at det er fornybare ting man ønsker å satse på, og ikke på gårsdagens mener stortingskandidaten.

– Olje- og gassnæringen og mineralnæringen representerer nettopp gårsdagens løsninger. Det er fornybare næringer, som fiske, fornybar energi, og naturbaserte næringer som er fremtiden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kirsti Bergstø

Finnmark Svs førstekandidat til Stortinget, Kirsti Bergstø, mener at gode utdanningsinstitusjoner i nord må til for å få de unge til å bli.

Foto: Pressebilde

Det som står Bergstø nærmest er både folket i nord, men også fjellene og fjordene trakk henne tilbake igjen da hun bodde andre steder. Nå er det tre år siden hun kjøpte seg hus i Suovka i Nesseby, der hun bor med en hund og sin lille sønn.

Hun har hatt en god oppvekst i nord.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum