NRK Meny
Normal

Susanne Hætta tar bilder av blod

I Berlevåg henger en kunstutstilling hvor fotografen har brukt sitt eget blod som materiale. – Jeg måtte få helsesenteret til å tappe litt for meg.

Susanne Hætta

Her står Susanne Hætta foran sitt eget fotografi fra reingjerdet, hvor blodet flyter. Etter bildet ble tatt fant hun ut at hun kan se sin egen refleksjon i boblene i blodet.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

I reingjerdet flyter det blod overalt. Det var det jeg trengte.

Susanne Hætta

Det er fredag, og stille før stormen i Berlevåg. For innbyggerne ensbetyende med at et uvær er på vei. For Susanne Hætta derimot..

– Jeg er ikke så stresset på tiden. Men jeg må arbeide raskt.

Fotografen prater om kunstutstillingen hun skal åpne om noen timer. Hun ankom Berlevåg senere enn planlagt på grunn av forsinkede fly og kolonnekjøring over Kongsfjordfjellet. Nå ligger fotografiene hennes i bilen og venter på å bli hengt opp og rammet inn. Flere titalls bilder som forklarer og beskriver henne som fotograf og kunstner. Flest sorte og hvite bilder av ulike ansikter, eller av naturen. Noen mørkerøde. Blod.

– Jeg er veldig spent på hva folk sier om bildene mine. De som ikke liker dem, sier ingenting, og det er greit

Susanne Hætta
Susanne Hætta stiller ut fotografier i Berlevåg

Se video av Susanne Hætta og hennes forberedelser til åpning av utstillingen Blood Conversations. Fotograf: Monica Falao Pettersen

– Jeg har vært i reingjerde, noen av de som henger på veggen er derfra. Der flyter det blod overalt. Det var det jeg trengte.

– Men du har ikke bare brukt reinblod?

– Nei, mitt eget også. Jeg fikk de på helsesenteret i Vadsø til å tappe litt blod fra meg. Det var spesielt.

Vi mennesker elsker jo å se på andre mennesker. Det er noe av det mest grunnleggende som finnes.

Susanne Hætta

Blodig tabu

Susanne, som er samisk og oppvokst i Alta, jobbet i mange år som journalist, før hun i fjor bestemte seg for å leve av å ta bilder. Et valg hun ikke har angret på, og som har ledet frem til denne utstillingen: Blood Conversations.

– Jeg fikk mitt første kamera da jeg var syv år. Interessen vokste seg større og større i løpet av ungdomstiden. Nå er jeg heldig som får gjøre dette på heltid.

Susanne Hætta

Susanne har ikke gitt noen av bildene sine navn, fordi hun ønsker at publikum selv skal tolke og føle bildene.

Foto: Susanne Hætta

Mens Susanne deltok i et mentorprogram om fotografi i Oslo,valgte hun å lage en bildeserie med ett spesifikt materiale. Susanne valgte blod. Hun fascineres av blod, på en akademisk måte. Rett og slett fordi det er naturlig.

–Det ligger mye tabu i temaet blod. Det er naturlig, men samtidig noe vi unngår. Det er knyttet mye regler rundt blod, og det er mye vi kan belyse med det.

– Som hva da?

– Offer, slektskap, seksualitet, fruktbarhet, vold, smerte, kjærlighet, liv og død.

Nettopp på grunn av disse elementene har Susanne brukt sosialantropologi under arbeidet med å ta bildene, hvor renhets- og urenhetsteoriene har vært en stor del av tanken bak.

Susanne Hætta

Susanne har vært spent på tilbakemeldingene fra publikum på bildene sine.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Selv føler ikke fotografen noe ubehag ved å se blod.For henne har det føltes naturlig. Ja, faktisk så naturlig at hun har trivdes med å jobbe med den type materiale. Men sitt eget blod, det slet hun med.

– Det var utfordrende, i den betydning at man må iscenesette bildene.

Bildene vokser

I 2. etasje i Villa Borealis, hvor Susanne holder utstillingen, har kollega Torgrim Halvari kommet for å bistå med forberedelser.

– Denne gule veggen tror jeg vil gjøre seg bra med bildene, sier Susanne.

Torgrim er enig, og sier det blir spennende å se hvordan kombinasjonen svarthvitt-bilder og røde bilder gjør seg på den gule veggen.

– Stoler du nok på meg til at jeg får henge opp bildene dine?

– Jada. Bare heng dem opp.

Susanne Hætta

Susanne har brukt sitt eget blod for å skape bilder som dette.

Foto: Susanne Hætta

Det er min måte å fortelle at det samiske er tidløst. Vi har alltid vært her og kommer alltid til å være her.

Susanne Hætta

Torgrim jobber også som fotograf, og har fulgt Susanne hele veiene gjennom prosessen med Blood Conversations. Hva synes han om bildene hennes?

– De har vokst på meg. Jeg ser at det er gode bilder, og jeg liker dem mer og mer.

– Hva tenker du om temaet blod?

– Det ligger veldig mye i bildene. Det at blod er så vanlig, gjør det vanskelig å kommentere dem.

Susanne Hætta

Susanne Hætta sammen med kollega Torgrim Halvari og besøkende Nils Grønberg.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

En ekte planlegger

Susanne jobber mye med mennesker. Hun elsker å ta portretter, fange noe unikt i ansiktente. En annen type skjønnhet.

– Vi mennesker elsker jo å se på andre mennesker, det er noe av det mest grunnleggende som finnes. Jeg kommer til å ta portretter hele livet.

Mari Boine

Mari Boine fotografert av Susanne, som elsker å ta bilder i svarthvitt.

Foto: Susanne Hætta

Ettersom Susanne er samisk, bruker hun også ofte å ta bilder av fargerike samiske motiver i svarthvitt.

– Det er min måte å fortelle at det samiske er tidløst. Vi har alltid vært her og kommer alltid til å være her.

Fotografen fra Alta har ingen drømmer. Istedet har hun planer. Og har hun en plan, så gjennomfører hun den. På nåværende tidspunkt er planen å sørge for at flest mulig får sett bildene hennes.

– Jeg er veldig spent på hva folk sier om bildene mine. De som ikke liker dem, sier ingenting, og det er greit. Jeg har fått tilbakemeldinger på tidligere at mange synes de er interessante. De sier de vekker frem mye følelser, og det var akkurat det jeg ønsket.

Susanne Hætta åpner utstilling i Berlevåg

Susanne er strålende fornøyd med oppmøte på hennes utstilling av Blood Conversations. Se reaksjonen hennes her. Foto: Monica Falao Pettersen.

– De er fantastiske

Det kommer flere folk til åpningen av utstillingen enn det Susanne turte å håpe på. Nå har hun nettopp sprettet champagnen, og takker for at så mange dukket opp. Deretter ber hun dem om å se og føle bildene hennes.

Det er det mange som gjør.

– Disse fotografiene er for meg helt fantastiske. Man tenker ikke nødvendigvis over at det er blod, hvis man ikke vet det, sier Dieter Salathe.

Salathe

Diether og Daniela Salathe eier butikken i 1. etasje, Susanne har utstillingen i 2. etasje. De synes bildene hennes er fantastiske.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Sammen med kona Daniela eier han butikken i 1. etasje, og kommer derfor tett på utstillinen - hver eneste dag.

– Vi har mange kulturinteresserte innbyggere her i Berlevåg, sier Daniela.

Hun tror ikke Susanne vil få noe problem med å tiltrekke seg publikum.

– Spesielt ikke med slike type bilder.

Jeg bruker ikke ordet inspirasjon så mye. Man må ikke gå og vente på inspirasjon

Susanne Hætta

For hvorfor valgte egentlig Susanne Hætta å holde fotoutstilling i Berlevåg, en kommune med 1000 innbyggere?

Susanne Hætta

Hun har mye å smile for, Susanne Hætta, med en nyåpnet kunstutstilling i Berlevåg.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg føler en spesiell tiltrekning til denne bygda, og har alltid gjort det. Her kan jeg slappe av, og her er det mye å fotografere. Valget var lett da det viste seg at det var et galleri ledig.

Og publikum sviktet ikke, til tross for fredagskveld, gullrekka og full storm.

Nå håper Susanne at folk fortsetter å komme også utover våren. Utstillingen står frem til 10. juni, og kanskje rekker hun å få med seg litt av turisthordene som snart fyller opp Berlevågs gater.

Til tross for en vellykket åpning, hviler ikke Susanne på laurbærene. Hun har mange baller i lufta, slik hun liker det.

Hva er det som inspirerer henne til å jobbe så mye med fotografi som hun gjør?

– Jeg bruker ikke ordet inspirasjon så mye. Man må ikke gå og vente på inspirasjon. Man må bare jobbe, jobbe og jobbe. Det er da man lykkes.