– Meldingen heter «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord». Det skulle stått både norske og samiske interesser. Det er jo to folk i nord. Samer har bodd her i alle år.
Det sa Sunna Svendsen mens utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) satt rett overfor henne rundt bålet i Alta, der meldingen ble lagt fram. Også statsministeren fikk med seg kritikken, da hun fulgte presentasjonen digitalt.
Svendsen er fra Karasjok, og er en av 50 ungdommer som har kommet med innspill til meldingen.
Rundt bålet i Alta følte hun at et siste innspill om meldingen var på sin plass.
– Jeg måtte bare si det som det var. Siden vi bor her og bestemmer vår fremtid. Vi kan ikke la det passere i det stille at det kun står «norske interesser». Jeg mener det er et steg i feil retning at samer ikke blir nevnt der, sier Svendsen til NRK.
FORSIDEN: Det er denne tittelen Svendsen kritiserer.
Har prioritert samer
Både Solberg og Søreide var glade for engasjementet hos 15-åringen.
Samtidig var de tydelig på at samene har blitt prioritert i den nye meldingen.
– Da vi begynte arbeidet med meldingen, så vi veldig fort at samiske spørsmål må være gjennomgående i meldingen, i stedet for at det er et isolert kapittel, sier Søreide.
Svendsen var ikke helt fornøyd med svaret fra ministrene. Hun lover hun å stille flere kritiske spørsmål.
– Jeg blir å fortsette i dette sporet. Jeg følte det var naturlig å dra frem de samiske sakene på nasjonale plattformer, sier Svendsen.
- Les også:
LIKER SEG I ALTA: Utenriksminister Eriksen Søreide trives i Alta. Her presenteres den nye stortingsmeldingen.
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRKSøreide påpeker at regjeringen har fått verdifulle innspill fra Sametinget.
Meldingen skal stake ut kursen for fremtiden i nord. Det er ni år siden den forrige ble laget.
Ordet samisk er nevnt 223 ganger i årets versjon. Sammenligner man med den forrige meldingen, ble samisk nevnt kun 38 ganger.
Dette er de samiske sakene
Regjeringen vil blant annet:
- Styrke samisk kultur, kulturnæringer og reiseliv sammen med Sametinget
- Kartlegge kompetansesituasjonen og behovet for kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur
- Etablerere en værradar på Rássegálvárri i Kautokeino kommune for å bedre overvåking og varsling av ekstremvær og flom i området
Sametinget er fornøyd med dialogen som de har hatt med regjeringen i dette arbeidet.
– Denne er et viktig politisk redskap også for oss. Den skal brukes til å utvikle våre tradisjonelle områder på våre premisser, sier sametingsråd, Silje Karine Muotka.
- Les også:
Tydelighet om urfolksrett
Også Muotka savner noe i meldingen.
FRAMTIDSTRO: – Sametinget er opptatt av at meldingen skal sikre vekst og positiv framtidstro også for den samiske befolkningen, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK– Den skulle enda vært mer tydelig på at menneskerettigheter og urfolksrettigheter utgjør grunnlaget for en god og fremtidsrettet nordområdepolitikk, sier hun.
Dette hadde vært nyttig i saker der inngrep i naturen og samiske interesser står mot hverandre.
– Det er dilemmaet mellom å beskytte urfolk sitt livsgrunnlag, og det å aktivt legge til rette for arealinngrep. Inngrep som omfatter stor industriell aktivitet, med ødeleggende virkning for urfolk, sier hun.
Her kan du se opptak av presentasjonen av nordområdemeldingen i Alta. Bildene er produsert av DSS (Departementenes sikkerhets- og serviceorgan). Programleder er Gøril Johansen, ansatt i UDs nordområdeseksjon.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
