Hopp til innhold

Vil skaffe 200 millioner til større urfolksfilmer

Sundance inngår en stor avtale om å satse på urfolksfilmer i arktiske områder.

Fra filmen Sameblod

Denne scenen er hentet fra filmen "Sameblod" som har vunnet flere priser.

Foto: Sami Blood © Sophia Olsson

– Jeg tror Hollywood har behov for nye ideer fra andre områder, deriblant arktiske urfolksområder, sier direktør i International Sami film Institute (ISFI), Anne Lajla Utsi.

De har inngått samarbeid med det verdenskjente selskapet, Sundance institute.

Utsi betegner samarbeidet som veldig stort for arktiske urfolks filmbransje, og tror det betyr mye for samiske filmskaperes fremtid.

– Samarbeidet gir bedre muligheter, først og fremst for dem som lager lengre filmer og TV-serier.

ISFI har i samarbeid med flere aktører startet opp Arctic Indigenous Film Fund, hvor Sundance institute er en av de nyeste partnerne.

En mann og en koftekledd dame på scenen

NYE SAMARBEIDSPARTNERE: Fra venstre, programdirektør for Sundance eget urfolksprogram, Bird Runningwater og administrerende direktør i ISFI, Anna Lajla Utsi.

Foto: Jan Kraus

Formålet med filmfondet er å styrke arktiske urfolks muligheter i filmbransjen og samtidig styrke samarbeidet på tvers av landene.

Utsi legger til at i det siste så har arktiske områder fått mer oppmerksomhet internasjonalt, og at Hollywood leter etter nye ideer i urfolksområder.

Koftekledd dame står på en scene med mikrofon i hånden

NÅ ER TIDEN INNE FOR FLERE URFOLKSFILMER:– Arktiske områder får mer oppmerksomhet internasjonalt og Hollywood trenger nye ideer, sier direktør i samisk filminstitutt Anne Lajla Utsi.

Foto: Jan Kraus

– Derfor er tiden inne for et slikt filmfond, som gir filmskapere i våre områder muligheter, vi trenger at våre stemmer også høres.

Målet er 200 millioner kroner

ISFI er ambisiøse og har et langsiktig mål om å samle inn 200 millioner kroner til det nye fondet.

– Det ser veldig mye ut, men i filmbransjen er det ikke det, sier Utsi.

To damer viser fram et blad

FORNØYDE: Liisa Holmberg og Anne Lajla er veldig fornøyde med den nye avtalen.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Hun anslår at man bruker mellom 30–50 millioner på en lengre film og enda mer for TV-serier.

Slike summer opererer ikke ISFI med enda, men Utsi sier de har flere samarbeidspartnere som gjør at hun har trua.

Fondet gleder studenter

Inga Marja Sarre og Leila Vasara studerer journalistikk på Sámi allaskuvla i Kautokeino. I et av fagene lærer de hvordan man lager film.

– Studentene er veldig engasjerte i filmfaget, så jeg tror mange blir å jobbe med det i fremtiden og da håper jeg at fondet er på plass, sier Vasara.

Sarre er veldig fornøyd med det nye fondet som etableres.

Portrettbilde av ei dame

FILMSTUDENT: Inga Marja Sarre ser nå lysere på fremtiden og nye muligheter det kan bringe.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Et slikt fond gir oss større muligheter til å få støtte til våre prosjekter, sier Inga Marja.

Hun sier at det nå er veldig vanskelig og mye som skal være på plass for å få utdelt støtte, men ser lyst på fremtiden.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Dien logu mielde rehkenastet eiseválddit boanddaide dietnasa. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.