Hopp til innhold

Suksess uten masseproduksjon

Lokale småskalabedrifter er velkommen, mens masseproduserte varer er uønsket. Dette har gjort Vuonnamárkanat til en suksess.

Vuonnamárkanat 2012 - Nesseby

Vuonnamárkanat er et fargerikt skue og har blitt arrangert i Varangerbotn siden 2006.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Elen Kristine Mathisen

Elen Kristine Mathisen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er her for å se på det samiske markedet. Her finner jeg mange forskjellige samiske varer og møter mange andre samer. Jeg møter mange kjente. Jeg har også døtre som bor her, sier Elen Kristine Mathisen fra Kautokeino.

Hun har hvert år siden markedet startet i 2005 kjørt de 330 kilometerne fra hjembygda i Vest-Finnmark til Varangerbotn i Øst-Finnmark.

Ny publikumsrekord

I år ble det satt ny publikumsrekord. Arrangørene opplyser at mellom 2200-2300 var innom markedet i år. Den gamle rekorden er fra i fjor . Da var det rundt 2000 besøkende.

– Vi er veldig fornøyd. Det var et skikkelig bra marked i år. Stor variasjon i produktutvalget og god mat. Folk var fornøyd. Tidligere har vi hatt store utfordringer med parkeringen av alle bilene som kommer hit, men i år gikk det også kjempebra. Da skal vi ikke klage, sier museumsleder og prosjektleder for markedet, Mia Krogh.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vuonnamárkanat 2012 - Nesseby

Også hesten har sin plass under Vuonnamárkanat.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Elen Kristine Mathisen sier at hun alltid er på utkikk etter noe under slike markeder, men hun vil ikke fortelle hva det er.

– Det kan jeg ikke fortelle hva jeg er på utkikk etter, men her får du virkelig sett mye forskjellig. Dette er en fin plass for å mette øynene, sier Elen Kristine Mathisen og smiler lurt.

Hun sier at det er viktig for henne at Vuonnamárkanat har mye samisk håndverk, såkalt duodji. På denne måten er markedet med på å sikre at gamle tradisjoner føres videre.

– Viktig med kvalitetssikring

Fra 2012 er Vuonnamárkanat utvidet til å være både salgsmarked og festival. Selve markedet, som er fritt for masseproduserte ting og med en klar samisk profil, står fortsatt i sentrum. Festivalen består av ulike aktiviteter, kurs, seminarer, og går over tre dager.

Jane Juuso

Arrangør Jane Juuso.

Foto: Jaane Juuso / NRK

– Firmaene som ønsker å delta i salgsmarkedet sender inn en beskrivelse av produktene sine. Når de kommer hit sjekker vi produktene som skal selges for å se om det passer inn i markedsprofilen vår. Her finner du både samisk håndverk (duodji), naturprodukter, matvarer og mye annet. Det viser seg at folk er ærlige og har nettopp de produktene de har redegjort for skriftlig, forklarer Jane Juuso i arrangementsstaben.

For arrangørene er det viktig at salgsproduktene ikke er masseprodusert i Kina, Hong Kong eller Taiwan for den saks skyld.

– Vi ønsker å være med på å markedsføre de småskalaprodusentene som virkelig produserer kvalitetsprodukter. Vi har mange veldig dyktige produsenter i Finnmark, og disse produktene er ellers veldig vanskelig å finne. Det er også fint å ha et marked fritt for de samme lakrisselgerne og pølseselger, som du finner i så altfor mange andre markeder, forklarer Juuso.

– Kjemperespons fra publikum

Inger-Lise Røsberg fra Alta har i 20 år drevet med klesdesign. I år var det første gang hun hadde en egen salgsbod i Vuonnamárkanat, og hun er storfornøyd med salget.

– Det har vært kjempe, kjempebra. Det er jo bare en dag, så det er veldig hektisk de timene det pågår. Men det har gått veldig bra. Så jeg er kjempefornøyd, sier en storfornøyd Inger-Lise Røsberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Inger-Lise Røsberg

Klesdesigner Inger-Lise Røsberg.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun har visst om messa lenge, men først i år passet det å delta.

– Det er første gang jeg er med, men jeg har visst om messa og jeg har lenge hatt lyst til å komme hit. Nå ble jeg endelig å komme og jeg kommer også til neste år, lover Inger-Lise Røsberg.

Ordfører Knut Store

Ordfører Knut Store.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordføreren i Nesseby, Knut Store, sier at Vuonnamárkanat er en viktig hendelse for folk som bor i kommunen. Han er også fornøyd med markedets profil.

– Det er viktig at det er produkter fra vårt område. De er produsert her nordpå og de er ikke masseprodusert. Samene har alltid vært slik at vi selv lager mye av det vi trenger. Det ser ut til at folk som kommer hit vil ha nettopp slike varer, sier ordfører Knut Store.

Ordføreren har selv gått rundt på markedet og funnet varer han synes er fint å ha med hjem. Han viser stolt frem noen naturprodukter, som er laget av et firma i Finnmark.

– Dette er produkter jeg kan bruke for å få litt mer smak på maten, forklarer ordføreren.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK