Olli leder konvensjonsarbeidet

Det norske sametinget skal lede arbeidet med å få i havn en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, som skal undertegnes om et år.

Møte om reinbeitekonvensjon

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, Sametingsråd Ellinor Marita Jåma, Sametingspresident Egil Olli og landsbygd minister Eskil Erlandsson etter møtet i Stockholm.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Fredag møttes landbruksministrene og sametingspresidentene i Sverige og Norge, for å diskutere det videre arbeidet med en ny reinbeitekonvensjon mellom disse to landene.

Også Svenska Samers Riksförbund og Norske Reindiftsamers Landsforbund var med på møtet Stockholm.

– God avtale

– Vi ønsker en så god avtale som mulig, derfor tar vi opp arbeidet den nye norsk-svenske reinbeitekonvensjonen før den skal videresendes Stortinget, sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum.

Sammen med svenska landsbygd minister Eskil Erlandsson møtte Trygve Slagsvold Vedum sametingene og reindriftsorganisasjonene I Stockholm.

– Det norske sametinget skal lede arbeidet med den nye konvensjonen og målet er at avtalen skal undertegnes om et år, om alt går som det skal, forklarer landbruksministeren.

Skal se på avtalen

Villa Bonnier, Nobelgatan 13.

Ærverdige Villa Bonnier ligger i diplomatstaden ved Djurgårdsbrunnsviken i Östermalm i Stockholm. Det var her partene var samlet fredag for å diskutere det videre arbeidet med den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametingspresident Egil Olli sier at de nå skal se på den avtalen som er utarbeidet, og skal gå videre med avtaleteksten der, både gode og de dårlige sidene ved den.

– Arbeidet vårt er å prøve å få til en løsning som skal være til det beste for de fleste, den konvensjonsteksten som ligger der skal vi bruke i arbeidet videre, men nå har vi snakket med ministrene og samene ønsker sammen å løse arbeidet, noe de lar oss gjøre, sier Olli.

Egil Olli sier at de har fått er til den videre prosessen og håper de skal kunne forbedre avtalen som ligger der, men han tror aldri at de vil få til en avtale som alle er hundre prosent fornøyde med.

– Er opptimist

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

Foto: Mathis Eira / NRK

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma, som har ansvaret for reindriftssaker i sametingsrådet, mener det er en stor vilje blant de samiske partene i de videre forhandlingene.

– Målet vårt er at rendrifta på både norsk og svensk side skal bli levelig med en ny reinbeitekonvensjon, og nå skal vi se på hvor utfordringene i avtaleteksten som foreligger, i arbeidet vårt fremover, forklarer Jåma.

Vil være med

– Jeg forventer at de reindriftsområdene som er berørt får en reell mulighet til å være med i forhandlingene og at de får være med i dialogen. Hittil har det vært få muligheter for reindrifta å være med i prosessen med å finne en løsning, sier Per Mathis Oskal, talsmann i saken om ny reinbeitekonvensjon i Hjerttind reinbeitedistrikt.

– At noen har vært misfornøyd med den avtaleteksten som foreligger der, har vært avgjørende for at vi ønsket å gå videre med dette arbeidet, noe de samiske partene skal høre på i arbeidet videre, forklarer sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

Forhandlet lenge

I syv år har norske og svenske myndigheter forhandlet om en ny avtale, men fortsatt er ikke den nye reinbeitekonvensjonen ratifisert og gjort gjeldende for norsk og svensk lovgivning.

Gjennom undertegningen har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot
ratifikasjon og ikrafttredelse. Konvensjonen har deretter vært på høring i begge land. Det har også vært konsultasjoner om saken både med Sametinget og NRL.

– Kjenner til problemene

Jörgen Jonsson.

Jörgen Jonsson. Leder i Svenska Samernas Riksförbund.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Leder Jörgen Jonsson i Svenska Samers Riksförbund tror at man etter flere års prosesser, kjenner til hvor problemene i dette arbeidet ligger.

– Det er til slutt spørsmålet om beiteressurser som er det store problemet i dette arbeidet, men her bør samebyer og reinbeitedistrikter få en mulighet til å være med å diskutere denne saken, mener Jonsson.

Sedvanerett står sterkt

Svenska Samers Riksförbund har vært klar på at sedvanerett for beiteområder bør stå sterkt i den nye norsk-svenske reinbeitekonvensjonen.

– Nå har vi fått et år på oss til jobbe frem en avtale, så da tror jeg at vi skal kunne finne løsninger som alle parter kan inn for, sier Jörgen Jonsson.

Korte nyheter

  • Iskan bilidit proteasttaleairra

    Muhtimat leat geahččalan sotnabeai čuovganeapmai bilidit Riehpovuona proteasttaleairra. Sii leat lávuid sárastan, geahččalan gaikkodit daid ja leat ruivvidit leairra. Akšunisttat dadjet, ahte dát ii baldde sin vuostaldeamis Nussira ruvkki. –Dát baicce movttiidahttá sin joatkit vuostalasttima, dadjá Alva Førsund. Nu čállá Ságat-áviisa. (gáibida beassansáni)

    Protestleir mot gruveplaner i Repparfjord, Finnmark.
    Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK
  • Kárášjoga ođđa báhppa vihahuvvon

    Sotnabeaivve vihahuvvui Kárášjoga ođđa gielddabáhppan Stein Erik Anti. Son lea Sirpmás eret ja sus lea maiddái sohka Kárášjogas. Norggas ii leamašan máŋgga čuohte jahkái eatnigielat davvisámegiel báhppa. Anders Porsanger lei Várggáin báhppan 1771 ja son lea dat ovddit báhppa, geas eatnigiellan lei davvisámegiella. Davvi Hålogalándda bisma Olav Øygard dadjá dán historjjálaš beaivin go sápmelaš geas davvisámegiella lea eatnigiellan, lea báhppan vihahuvvon. Gielddabáhppa Stein Erik Anti dadjá, ahte lea dehálaš searvegoddái beassat gulahallat eatnigielain báhpain ja maiddái gullat sártniid sámegillii. Sutnje alcces maid álkit gávdnat sániid sámegilli go sárdnái ráhkkana, dadjá Anti. -Dát lei illubeaivi, dát lokte sámegiela ja kultuvrra árvvu girkus, dadjá Nuortanáste váldodoaimmaheaddji Ann Solveig Nystad.

  • Passiiva borgguheapmi ja borasdávda

    Nissonolbmuin lea stuorát riska buohccát čižžeborasdávdii, jos leat mánnán gillán passiiva borgguheamis. Dan leat Romssa árktalaš universitehta dutkit gávnnahan, čállá Forskning.no. Dutkit leat čuvvon 46 000 nissonolbmo máŋgalot jagi ja leat gávnnahan, ahte čieža proseantta borasdávddain livčče sáhttán vealtat, jos vánhemat eai livčče borgguhan. Dutkamuš lea almmuhuvvon borgemánus International Journal of Epidemiology áigečállagis.

    Et barn i røykeområde
    Foto: FrÈdÈric Cirou / Frederic Cirou / PhotoAlto