Hopp til innhold

Hun må vente i ett år på å få starte drømmestudiet

Verdens eneste sør- og lulesamiske lærerutdanning har ikke hatt nye studenter på flere år. Kjerstin Solstrøm (18) er en av få som vil bli lulesamisk lærer.

Kjerstin Solstrøm

Kjerstin Solstrøm

Foto: privat

Den lulesamiske lærerutdanninga ved Nord Universitet har ikke hatt nye studenter på flere år.

Kjerstin Solstrøm er klar på at hun skal være den første som bryter den årelange rekka.

– Jeg vil bli samisklærer!

Hun vil ha en jobb der hun kan bruke morsmålet lulesamisk. Planen er å bruke språket i læreryrket.

Men veien mot jobben som lulesamisk lærer er ikke fri for hindringer.

Studiet som Kjerstin vil ta, er et femårig studie ved Nord Universitet i Bodø. Det er verdens eneste lulesamiske lærerutdanning. Den har oppstart hvert oddetallsår.

Kjerstin Solstrøm

Kjerstin Solstrøm ville begynt å studere for å bli samisklærer i år, men får ikke den muligheten.

Foto: privat

– Jeg må dessverre vente til neste år.

Likevel er Kjerstin tydelig på at det ikke er noen andre alternativer for henne.

– Det er fordi jeg er fast bestemt på at jeg skal jobbe med språket. Jeg vet også at det er stor mangel på lulesamiske lærere.

Les også: Vurderer hastetiltak: – Ekstrem mangel på lærere

Samiskundervisning - illustrasjonsfoto
Samiskundervisning - illustrasjonsfoto

Hun har alltid hatt lyst til å bli lærer. For Kjerstin blir det en bonus at hun kan jobbe med hjertespråket ved å være lærer.

Har ikke hatt nye studenter på flere år

Asbjørn Kolberg er ansvarlig for de sør- og lulesamiske studiene ved Nord Universitet.

Når han får høre om Kjerstins motivasjon for å begynne på studiet hans, smiler han. Men selv om han gleder seg over nye studenter, er han smertelig klar over at situasjonen ikke er optimal.

Asbjørn Kolberg, Førstelektor Nord Universitet

Dosent ved Nord Universitet, Asbjørn Kolberg.

Foto: Nord Universitet

– Sist vi skulle starte opp studiene var i fjor, og da hadde vi kun én kvalifisert søker. Dessverre takket vedkommende nei til studieplass, og da ble det ikke studiestart.

Kolberg peker på at en del av samfunnet påvirker de andre, og at de sliter med rekruttering.

– Det er dessverre slik at vi mangler folk i alle ledd. Samfunnet mangler samisklærere, og vi mangler folk til å utdanne flere samisklærere. Resultatet blir at vi ikke har kapasitet til å ha opptak til studiene våre hvert år.

Vil ikke svartmale

Kolberg synes det kan virke håpløst å løse lærerkrisen. Likevel mener han at fremtiden ser lysere ut.

Les også: Desperat etterspørsel på lærere med samiskkompetanse

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

– Til våren skal fire nye lulesamiske lærere være ferdig utdannet hos oss. Det betyr nok mye for språket og samfunnet.

Kolberg sier at universitetet kun har én sørsamisk foreleser, og én lulesamisk. Det gjør det umulig for universitetet å ta inn nye studenter til de samiske lærerutdanningene hvert år.

Men universitetet jobber med å ansette nye forelesere, og han har troen på at de skal få på plass flere i løpet av kort tid.

– Vi har innstilt to personer i lulesamiske stillinger, og to personer i sørsamiske stillinger.

Nord universitet, avdeling Stokmarknes

Nord Universitet har i dag kun to samiske forelesere ved de samiske lærerstudiene.

Foto: Kristin Skjefstad Isaksen / NRK

Dersom universitetet får fylt fire stillinger til, er det altså en økning på 200 prosent for stillinger som jobber med samisk lærerutdanning. Dette gleder Kolberg seg over.

– Det betyr at vi forhåpentligvis kan tilby et treårig utdanningsløp i tillegg til det femårige vi har nå.

Benytter venteåret til å bli klar

Selv om Kjerstin ikke har planene klare for «venteåret», er hun opptatt av hvordan hun kan bruke det for å tilrettelegge for neste års studier.

– Planen er å enten ta et årsstudium eller å jobbe. Hvis jeg jobber så får jeg tjent inn slik at jeg kan ta mindre studielån, eller så har jeg bedre råd til hybel eller leilighet.

Hun er også sikker på at planene hennes ikke vil endres i løpet av året.

– Jeg skal bli lærer både fordi det er behov og fordi jeg har lyst til å gjøre det selv, sier hun.

Bures!

Har du tanker om saken, eller innspill til andre ting vi i NRK Sápmi bør sjekke ut? Send meg gjerne en e-post! 

 

Korte nyheter

  • Dal máhtá mánnáj gáptev lájggit: – Sihtin de nannit gáptev ja guoddemav mánájda

    Anna Kajsa Aira ja Laila Susanna Kuhmunen guovtes Jåhkåmåhkes libá prosjevtav aktan dahkam dan diehti gå libá dárbov vuojnnám gáppteadnemij. Sunnu mielas mánájn li dárbbo gáptijda. Sihtaba mánná galggá oadtjot gápptáj tjágŋat guossa sihtá. Dan diehti de libá gáptijt mánájda goarrom nav vaj æjgáda máhtti gáptijt mánájda lájggit. – Mij la nav tjábbe gáptijn; dat ham vuoset gåsstå boadá, ja dat ham vuoset dån ham gullu duv álmmugij. Soajtá dujna ælla giella, dån la márjju bajássjaddam gånnå de, valla gå dån gápptáj tjáŋa, de dån degu dåbdo at «mån gullu gåsik», tjuottjot Aira. Gulldala Julevmagasijnan.

    – Måj sihtin de nannit gáptev ja guoddemav mánájda
  • Stortingets åpning: – En ære å representere Sametinget

    Kong Harald åpnet i dag det 167. stortinget. Dronning Sonja og kronprins Haakon var også til stede under den høytidelige åpningen.

    Plenumsleder Tom Sottinen representerte Sametinget.

    – Jeg synes det er viktig at vi er synlig, og er en del av det offentlige Norge. Og det er jo en ære å få representere Sametinget, sier Sottinen.

    Inne i stortingssalen leste Kongen trontalen på vegne av regjeringen.

    – Vi samles i en urolig tid. Det er krig i Europa, tørke og flom på grunn av klimaendringer, og energikrise. Vi kan komme oss gjennom dette sammen om vi samarbeider, og om vi tar de rette valgene, sier kongen på vegne av regjeringen.

    Flere av sakene som Stortinget skal behandle, følges også nøye av Sametinget.

    – Det mest åpenbare nå er jo at vi venter på Statsbudsjettet som skal legges frem. Der er vi jo, som mange andre, veldig spent på hva slags tall som kommer da. Vi har jo store forventninger til en økning til Sametinget og dens arbeid, og til de institusjonene som vi er ansvarlig for, sier Tom Sottinen (Ap).

    Han minner også om at Stortinget i denne sesjonen får overrakt rapporten fra Sannhets og forsoningskommisjonen.

    – Den er vi jo veldig spent på. Den skal behandles både på Stortinget og i plenum hos oss, sier han.

    åpning av det 167. storting
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Stuorradiggi almmolaččat rahppon: – Dehálaš ahte sámit ge leat oidnosis

    – Stuorradikki almmolaš rahpan lea allaáiggálaš dáhpáhus, ja lea stuorra gudni ovddastit sámiid dán oktavuođas, lohká Tom Sottinen.

    Son lea Sámedikki čoahkkinjođihangotti jođiheaddji, ja ovddasta Bargiidbellodaga Sámedikkis.

    Oslos rahppui 167. Stuorradiggi otne almmolaččat. Gonagas Harald, Dronnet Sonja ja Ruvdnoprinsa Haakon ledje maid mielde rahpamis. Lassin Sámediggái leat maid olu eará almmolaš ásahusat bovdejuvvon Stuorradiggái go Norgga álbmotválljen parlameanta rahppo almmolaččat.

    – Stuorradiggi lea dehálaš ásahus maiddái sámiide ja danne lea mávssolaš ahte sámit ge leat oidnosis almmolaš rahpamis, lohká Sottinen.

    Stuorradiggi galgá meannudit olu sámiguoski áššiid ge.

    – Oalle fargga han almmuhuvvo Stáhtabušeahttaevttohus ja Sámediggi dieđusge doaivu ahte Stuorradikkis lea áddejupmi daid ruhtadárbbuide mat Sámediggi lea vuoruhan sámi servvodahkii, lohká Sottinen.

    Ovdal geasseluomu geigejuvvo maiddái Stuorradiggái Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta, muittuha son.

    Tom Sottinen
    Foto: Mette Ballovara / NRK