Hun må vente i ett år på å få starte drømmestudiet

Den lulesamiske lærerutdanninga ved Nord Universitet har ikke hatt nye studenter på flere år.

Kjerstin Solstrøm er klar på at hun skal være den første som bryter den årelange rekka.

– Jeg vil bli samisklærer!

Hun vil ha en jobb der hun kan bruke morsmålet lulesamisk. Planen er å bruke språket i læreryrket.

Men veien mot jobben som lulesamisk lærer er ikke fri for hindringer.

Studiet som Kjerstin vil ta, er et femårig studie ved Nord Universitet i Bodø. Det er verdens eneste lulesamiske lærerutdanning. Den har oppstart hvert oddetallsår.

– Jeg må dessverre vente til neste år.

Likevel er Kjerstin tydelig på at det ikke er noen andre alternativer for henne.

– Det er fordi jeg er fast bestemt på at jeg skal jobbe med språket. Jeg vet også at det er stor mangel på lulesamiske lærere.

Hun har alltid hatt lyst til å bli lærer. For Kjerstin blir det en bonus at hun kan jobbe med hjertespråket ved å være lærer.

Har ikke hatt nye studenter på flere år

Asbjørn Kolberg er ansvarlig for de sør- og lulesamiske studiene ved Nord Universitet.

Når han får høre om Kjerstins motivasjon for å begynne på studiet hans, smiler han. Men selv om han gleder seg over nye studenter, er han smertelig klar over at situasjonen ikke er optimal.

– Sist vi skulle starte opp studiene var i fjor, og da hadde vi kun én kvalifisert søker. Dessverre takket vedkommende nei til studieplass, og da ble det ikke studiestart.

Kolberg peker på at en del av samfunnet påvirker de andre, og at de sliter med rekruttering.

– Det er dessverre slik at vi mangler folk i alle ledd. Samfunnet mangler samisklærere, og vi mangler folk til å utdanne flere samisklærere. Resultatet blir at vi ikke har kapasitet til å ha opptak til studiene våre hvert år.

Vil ikke svartmale

Kolberg synes det kan virke håpløst å løse lærerkrisen. Likevel mener han at fremtiden ser lysere ut.

– Til våren skal fire nye lulesamiske lærere være ferdig utdannet hos oss. Det betyr nok mye for språket og samfunnet.

Kolberg sier at universitetet kun har én sørsamisk foreleser, og én lulesamisk. Det gjør det umulig for universitetet å ta inn nye studenter til de samiske lærerutdanningene hvert år.

Men universitetet jobber med å ansette nye forelesere, og han har troen på at de skal få på plass flere i løpet av kort tid.

– Vi har innstilt to personer i lulesamiske stillinger, og to personer i sørsamiske stillinger.

Dersom universitetet får fylt fire stillinger til, er det altså en økning på 200 prosent for stillinger som jobber med samisk lærerutdanning. Dette gleder Kolberg seg over.

– Det betyr at vi forhåpentligvis kan tilby et treårig utdanningsløp i tillegg til det femårige vi har nå.

Benytter venteåret til å bli klar

Selv om Kjerstin ikke har planene klare for «venteåret», er hun opptatt av hvordan hun kan bruke det for å tilrettelegge for neste års studier.

– Planen er å enten ta et årsstudium eller å jobbe. Hvis jeg jobber så får jeg tjent inn slik at jeg kan ta mindre studielån, eller så har jeg bedre råd til hybel eller leilighet.

Hun er også sikker på at planene hennes ikke vil endres i løpet av året.

– Jeg skal bli lærer både fordi det er behov og fordi jeg har lyst til å gjøre det selv, sier hun.