Hopp til innhold

En av 20 har jukset på eksamen

Langt flere enn de som tas i fusk ved UiO innrømmer å ha jukset på eksamen. Minst ni av ti juksere slipper unna.

Studenter i auditorium på Høgskolen i Oslo
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

– Det er nedslående at så mange sier at de jukser, sier Monica Bakken, Studiedirektør ved Universitetet i Oslo (UiO) til universitas.no .

Fem prosent av norske studenter innrømmer å ha jukset på eksamen. Dette kommer fram i en undersøkelse utført av Sentio for Universitas. Av UiOs omtrent 28 000 studenter vil dette i dag tilsvare rundt 1400 studenter.

Universitas skrev forrige uke om «Petra» som jukser på minst én eksamen i semesteret, og om at stadig færre studenter blir tatt i juks ved UiO.

Tidligere undersøkelser har vist at utenlandske studenter topper juksestatistikken .

Tall fra UiOs klagenemd viser at universitetet bare har tatt mellom 15 og 30 studenter i året for juks siden 2004, totalt 132 studenter på seks år. Det betyr at minst 9 av 10 slipper unna med fusk.

Sterkt fokus på juks

Bakken tror det er en økende tendens til å ta snarveier i samfunnet som en helhet, ikke bare i utdanningssektoren.

– Juksesaker er det jeg har blitt intervjuet mest om av pressen de to siste årene, sier Bakken.

Hun forteller at UiO jobber hardt med kontroller, gjennom elektronisk plagieringsverktøy, i eksamenslokalene, og med holdningsskapende arbeid. Det er også vesentlig å lære opp nye studenter i kildebruk. Mange som kommer rett fra videregående vet ikke hva som anses som juks, ifølge Bakken.

– Vi må fortsatt ha sterkt fokus på juks, og vi må intensivere både holdningsarbeidet og kontrollene som utføres. Vi må holde trykket oppe. Spesielt er det viktig å trappe opp bruken av plagieringsverktøy.

KD ikke bekymret

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD) Kyrre Lekve kan fortelle at KD ikke ser på juks i utdanningssektoren som et stort problem.

– Det er store gradsforskjeller i hva folk legger i begrepet juks. Man kan helt sikkert bli bedre, men man kan aldri ta alle som jukser, sier Lekve.

Lekve mener at de metodene man i dag har for å forhindre juks er gode nok.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset