Hopp til innhold

Ordføreren går imot sin egen barnevernsadministrasjon

Barnevernssak i Karasjok kan bli et stridstema mellom politikerne og barnevernet.

Kjell Sæther
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– I den konkrete saken vi her snakker om, har jeg ikke hatt samme oppfatning som barnevernet. Jeg kommer ikke til å gi mitt samtykke til at vi går videre i retten, sier ordfører Kjell Sæther til NRK Sámi Radio.

Dermed går ordføreren imot kommunens barnevernsadministrasjon. Kjell Sæther gjør dette selv om Høyesterett mener han ikke har anledning til det.

LES OGSÅ: Barnevernsdom opphevet av Høyesterett

Støtter tingrettens vurdering

Ordfører Kjell Sæther i Karasjok sier han ennå ikke har fått dommen fra Høyesterett.

– Da saken gikk til lagmannsretten nektet jeg å underskrive anken. Jeg var imot at saken skulle gå til lagmannsretten. Min oppfatning er at Indre Finnmark tingrett kjenner de samiske forholdene best. Dermed er tingretten best egnet til å fatte slike beslutninger, sier Sæther til NRK Sámi Radio.

LES OGSÅ: Avgjørelsen fra Indre Finnmark tingrett

Høyesterett mener ordføreren ikke var på trygg juridisk grunn da han ikke stilte seg bak kommunens barnevernsadministrasjon i lagmannsretten. I høyesterettsdommen som ble avsagt 10. juni heter det blant annet:

– Ordføreren har ikke myndighet

"Det kan imidlertid være grunn til å understreke at det forhold at ordføreren er kommunens stedfortreder, ikke gir ham noen selvstendig beslutningskompetanse. Som stedfortreder er ordføreren rettslig forpliktet til å effektuere de prosesshandlinger som måtte bli besluttet av det organ som har kompetansen til å beslutte å reise søksmål og å anvende rettsmidler. Ordføreren har ikke noen myndighet til å overprøve de beslutninger som det kompetente organ måtte ha fattet."

Høyesterett

Høyesterett.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Høyesterett slår enstemmig fast at det er lederen av barnevernsadministrasjonen i Karasjok som har kompetanse til å reise søksmål og å anvende rettsmidler på kommunens vegne.

Advokat ønsker en fra barnevernet

Nå må Karasjok kommunes advokat finne ut hvordan saken skal løses internt i kommunen.

– Ordføreren har motsatt seg anken fra barnevernsadministrasjonen. Derfor må vi ta en ny runde med ham om dette. Dersom ordføreren ikke tar dette til etteretning, må det til en politisk prosess i kommunen, sier advokat Bjørn Morten Litveit Hansen.

Han mener en løsning kan være at kommunestyret i Karasjok vedtar at ordfører Kjell Sæther ikke skal representere kommunen i lagmannsretten.

Bjørn Morten Litveit Hansen

Advokat Bjørn Morten Litveit Hansen.

Foto: Privat

– En annen løsning kan være at man får en generell delegering fra kommunestyret til barnevernsfaglig leder til å være kommunes lovlige stedfortreder i denne konkrete saken eller generelt i barnevernsaker, sier Litveit Hansen til NRK Sámi Radio.

Advokaten svarer ja på spørsmålet om han ønsker seg en fra barnevernsadministrasjonen til å representere kommunen i lagmannsretten.

Vil drøfte saken

– Om ordføreren vil møte og stille seg bak sin administrasjon eller om barnevernsadministrasjonen stiller alene, det har vi ikke så sterkt forhold til, sier Litveit Hansen.

Ordfører Kjell Sæther kan ikke svare konkret på hva han vil gjøre i forhold til denne saken. Han ønsker å drøfte dommen fra Høyesterett med advokatene.

Han ønsker å gi uttrykk for at barnevernsadministrasjonen i kommunen generelt gjør en god jobb.

– I den konkrete saken har vi imidlertid ulik oppfatning, sier Sæther.

Hålogaland lagmannsrett vil sette en frist overfor Karasjok kommune til å rette feilen som ble begått før og under behandlingen forrige gang i lagmannsretten.

LES OGSÅ: Avgjørelsen i lagmannsretten

En to-åring i sentrum

Saken dreier seg om en to-åring. Gutten ble født i mai 2006. Barnevernsadministrasjonen i Karasjok vedtok dagen etter fødselen en omsorgsovertakelse. I september samme år bestemte Fylkesnemnda for sosiale saker i Troms og Finnmark at barnet skulle plasseres i et fosterhjem.

Barnevernet hentet barnet

Barnevernet henter barnet i Karasjok.

Foto: NRK

Slektningene til barnet tok saken inn for retten. I april 2007 bestemte Indre Finnmark tingrett at barnet skulle plasseres i et forsterhjem i farens familie.

Karasjok kommune ved barnevernsadministrasjonen anket saken innfor Hålogaland lagmannsrett. Under forhandlingene nektet ordfører Kjell Sæther å stå bak sin egen administrasjon. Dommen i lagmannsretten gikk likevel inn for at barnet skulle plasseres oss en ukjent fosterfamilie.

Høyesterett mener lagmannsrettens dom må oppheves ettersom tingrettens dom ikke er lovlig påanket av kommunen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK