Hopp til innhold

– Laksen er i en kritisk situasjon

Direktoratet for naturforvaltning (DN) går inn for en omfattende innstramming på sjøfisket etter laks og sjøørret fra og med 2010-sesongen.

i sjølaksefisket fra og med 2010-sesongen. Også fisket etter sjøørret blir betydelig strammet inn i deler av landet.

Sjølaksefiskere

Direktoratet vil stramme inn på sjølaksefiske fra 2010-sesongen.

Foto: Harry Johansen

– Villaksen er i en kritisk situasjon, og innstrammingen er nødvendig for å tilpasse fisket til bestandssituasjonen i de ulike regionene, sier Janne Sollie, direktør i DN.

Opprettholder sesongfiske i Finnmark

Direktoratet går inn for at kysten fra Stavanger til Stad, ved Møre og Romsdal, Nordland og fjorder i Hordaland, Sognefjorden og enkelte andre fjorder ikke skal åpnes for fiske. Sesongen vil i tillegg reduseres med én til fire uker i de fleste andre regioner. I områder hvor situasjonen for laksebestandene er god, vil gjeldende sesong for fiske bli opprettholdt. Det gjelder for eksempel fjordene i Vest-Finnmark.

Forslaget er basert på råd om beskatning fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som har vurdert situasjonen for bestandene i de ulike regionene. Innstrammingsforslaget må godkjennes av Miljøverndepartementet før vedtak.

Innstramming på sjøørretfiske

Fisket av sjøørret skal etter planen også reduseres i deler av landet, på grunn av en generell, og til dels dramatisk, bestandsnedgang over flere år, skriver direktoratet på Direktoratet for naturforvaltning .

– Det gjør vi ved å frede sjøørreten i sjøen i perioden 1. mars til 31. mai på strekningen Vest-Agder til Nord-Trøndelag. Innstrammingen rettes inn mot et tidspunkt da sjøørreten er lettest å fange, slik at reguleringen skal gi god effekt, sier DN-direktør Janne Sollie.

Mange faktorer påvirker laksen

Laksefisket må tilpasses bestandssituasjonen, men fisket er bare én av mange faktorer som påvirker mengden gytelaks i elvene.

– Dersom vi skal kunne ta vare på villaksen, må også situasjonen med lakselus og rømninger av fisk fra oppdrett komme under kontroll, og til et nivå som villaksen kan leve med, sier Janne Sollie.

Kombinasjonen av dårlige oppvekstforhold i havet, uforutsigbart høye påslag av lakselus og høye innslag av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene, kan raskt redusere bestander med laks og sjøørret kraftig og utslette dem i hele regioner.

120 lakseelver stengt

Fisket reduseres også i et stort antall elver, og 120 elver åpnes det ikke for fiske til sommeren, noe som er en dobling fra 2009.

– Laksebestander som er årsaken til strenge reguleringer i sjøen skal ha minst like godt vern i elvene, sier Sollie.

Det har vært debatt om situasjonen for villaksen den siste tiden. Myndigheter og sportsfiskere mener villaksen er i ferd med å dø ut, men fiskere som driver med tradisjonelle redskaper i sjø og elv er av en annen oppfatning.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad