Hopp til innhold

Støtter sammenslåing av kommuner

Varaordføreren i Nesseby slår gjerne sammen Nesseby med andre kommuner, og støtter dermed Frp som vil slå sammen småkommuner.

Berit Ranveig Nilssen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fremskrittspartiet (Frp) vil fjerne samtlige kommuner i Norge som har færre enn 15.000 innbyggere.

Det nye partiprogrammet til Frp innebærer at minst 362 av landets 430 kommuner ikke har livets rett .

Det er eksempelvis bare seks kommuner i Nord-Norge som har 15.000 innbyggere. Tre av dem ligger i Nordland.

– Fordelen med å få en større enhet av kommuner er at de får større selvråderett og mye større bestemmelsesevne selv, sier nestleder i Frp Per Sandberg.

– Må tenke større regioner

Nesseby er en av de minste kommunene i Norge i forhold til folketall, med 874 innbyggere.

Varaordfører i Nesseby Berit Ranveig Nilssen, er enig med Frp i at større kommuner kan være en fordel.

– Jeg bor selv i en liten kommune, og vi har stadig sammenslåingsspøkelset over oss. Jeg tror at hvis vi skulle blitt slått sammen med Tana kommune, så vil Nesseby bli et haleheng til Tana kommune og bli utenfor sentrum. Jeg tror man må tenke helt annerledes ved kommunesammenslåing, at man kanskje må tenke større regioner, sier Nilssen.

Hun viser til tidligere Venstre-politiker Elsa Haldorsen, som for 10-15 år siden foreslo at man slo sammen alle kommuner rundt Varangerfjorden til én Varanger-region.

– Og det kan være en mulighet, sier Nilssen.

– Mange fordeler

Fordelene Nilssen ser ved større regioner er man at har mulighet til å få et større fagmiljø.

– I dagens kommunestruktur har man fagmiljøer og arbeidsplasser innenfor visse fagfelt, så er fordelen at man har mulighet til å få et større fagmiljø, og kanskje man også har en mulighet for å lettere få fagfolk til å søke stillinger. I dag strever vi med at det er veldig vanskelig å få fagkompetanse til våre kommuner i utkantsområdene.

Vil ikke debattere antall personer

Selv om hun er enig med Frp i det at større kommuner kan være en fordel, så er hun veldig redd for å sette antall personer med i en slik debatt.

– Når man setter antall befolkning som grunnlag til å slå sammen kommuner, så ser man at de små utkantskommunene er tapere. Man har store behov også i småkommuner og jeg vil si at man slik hjelper de store til å få enda bedre økonomisk grunnlag, mens de små er taperne, sier Nilssen.

– Hva bør da kriteriene være for at kommunene slås sammen?

– Vi kan jo bare vise til at Sametinget har jo gjort om valgordningen. De har lagt til grunnlag at flere kommuner skal samarbeide om sametingsvalget og det er jo et grunnlag som man kan diskutere som en mulig løsning på sammenslåing av kommuner.

– Ikke kun to kommuner

Hun sier at de i Varanger-området har vært nødt til å samarbeide både med Vardø, Vadsø og Sør-Varanger kommuner når det gjelder sametingsvalget.

– Man er nødt til å tenke helt annerledes når man skal samarbeide med andre. Jeg har større tro på at hvis man først skal starte med å stryke ut noen kommuner fra kartet, så er man nødt til å tenke flere kommuner sammen og ikke kun to kommuner.

– Hvilke kommuner ville du da slått sammen til en Varanger-region?

– For vår del ville det blitt Vardø, Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger, hvis man skal tenke Varanger. Det er også mulig at Tana kunne vært med i en slik region, men der må man se på hvilke kriterier man skal ha, sier Nilssen, som synes det er å starte i feil ende hvis man skal begynne å se på hvor kommuneadministrasjonen skal være i slike storregioner.

– Man bør først se på hvor grensene skal gå og hvordan man bør legge det opp til at man har muligheter til å beholde mest mulig arbeidsplasser, sier Nilssen.

Korte nyheter

  • Omsatte 32 tonn kveite i uke 28

    Norges Råfisklag melder at det i forrige uke ble omsatt 32 tonn fersk kveite til en verdi av 2 millioner.

    Det er en reduksjon fra 42 tonn og 2,7 millioner uken før.

    – Denne gang var mest levert på Helgeland som står for 10 tonn av totalen, skriver råfisklaget om kveitefangstene i uke 28.

    I Vest-Finnmark ble det fangstet 6,9 tonn i forrige uke.

  • Gaskaijarocka festiválahoavda: - Badjel buot vuordámušaid

    Les på norsk.

    Mannan vahkkoloahpa ledje Gaskaijarockas 40-jagi ávvodoalut. Festiválahoavda Tarjei Leinan Mathiesen lea hui duhtavaš.

    – Dat lea leamaš hirbmat buorre. Badjel buot vuordámušaid, lohká son.

    Festiválas lei buorre mokta. Čáppa dálki ja buori artisttat leat sivvan dasa, jáhkká festiválahoavda. Maiddái vuosttas konsearttas lei buorre mokta.

    – Leimmet gealdagasas oaidnit man gallis bohte fitnat. Vuosttas konsearttain lávejit unnán olbmot, muhto Ramón konsearttas ledje vaikko man olu olbmot, lohká Leinan Mathiesen.

    Festiválahoavda ii dieđe dál vuos gallis ledje festiválas. Son namuha ahte ledje golbma eará festivála Romssas ja Finnmárkkus seamma vahkkoloahpa.

    Riddu Riđđu, Romssa Countryfestivála ja Gaskaijarocka lágiduvvojedje seamma vahkkoloahpa.

    Festivalsjef Tarjei Leinan Mathisen.
    Foto: Matheo Dolva / NRK
  • Gonagasskiipa lea Álttás

    Les på norsk.

    Suoidnemánu 15. beaivvi bođii Gonagasskiipa Áltái.

    Gonagasskiipa «Norge» addojuvvui álbmotskeaŋkan Gonagas Haakonii 1906:s. Gonagas oamasta skiippa, muhto Mearrasuodjalusa veahka doaimmaha skiippa.

    Gonagasleavga libarda skiippas, ja dat mearkkaša ahte Majestehta Gonagas Harald lea fatnasis.

    Gonagasa Haralda Álttá-mátki ii leat almmolaš doaibma. Son lea bivdán luosa Álttáeanus olu jagiid.

    Kongeskipet la til kai i Alta på mandag 15. juli.
    Foto: Thomas Bergvoll Alstad / NRK