Hopp til innhold

Støtter ikke forslag om rovdyrsreservater: – Rovdyr vil søke matfatet

Sauebonde Steinar Gamst i Birtavarre i Kåfjord er imot å verne rovdyr. Han mistet 28 lam og fem voksne sauer til rovdyr siste beitesesong.

Sau tatt av rovdyr

Nå vil norske fagbiologer verne rovdyrene, men dette liker sauenæringen lite.

Foto: Jørn Kjonerud

Norske fagbiologer og Norsk institutt for naturforskning (NINA) foreslår å verne rovdyrene i Norge ved at husdyr og beitedyr forbys fra enkelte områder . Dette liker ikke sauenæringen som mister en god del dyr i beitesesongen.

Sauebonde Steinar Gamst

Sauebonde Steinar Gamst ønsker ikke å verne om rovdyrene, da må de i hvert fall gjerdes inne.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Mistet mange sau til rovdyrene siste beitesesong

Sauebonde i Kåfjord Steinar Gamst mistet 28 lam og fem voksne sauer til rovdyr siste beitesesong. Gamst sier at dette er mye av en besetning på 90 vinterforede sauer. Det er unormalt å miste så mye dyr, mener han.

Gamst forteller at det tidligere to sauebønder i området, som tilsammen mistet enda mer, men når de sluttet med drifta, da fikk han større rovdyrtap.

– Rovdyrene må gjerdes inne

Norske fagbiologer foreslår at man i reservater bygger levedyktige bestander av bjørn, ulv, jerv og gaupe. I deres opprop til Stortingets energi- og miljøkomité heter det at rovdyra må forsynes med tilstrekkelig hjortevilt og bedøves og bringes tilbake om de vandrer ut av området.

Gamst mener at man må gjerde inn rovdyrene, for rovdyr vil søke andre beiteområder.

– Gaupa er spesiell, den dreper rein og sau bare for å drepe, det er en del av leken, sier Gamst. Hvis forslaget blir tatt godt i mot hos politikerne, så har ikke Steinar Gamst forslag hvor et slikt område bør være, det har han for lite kjennskap til.

– Så du støtter ikke forslaget om å verne rovdyrene?

– Nei, det er bortkastet for rovdyrene må ha mat, og de drar bare dit hvor det er mat.

Hør intervju med sauebonde Steinar Gamst om forslaget:

Sauebonde Steinar Gamst tror det er bortkasta å verne om rovdyrene.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.