Noe som er lovpålagt, samtidig som befolkningen og Nord-Salten kommunene tjener på dette, det skriver Árran på deres hjemmesider.
Árran har i en årrekke støttet arbeidet med et distriktmedisinsk senter.
– Et slikt senter er en god idé fordi det sikrer likeverdig behandling av nordmenn og samer. Samene har også krav på likeverdige og tilrettelagte helse- og sosialtjenester.
Andreassen mener også at det er god distriktspolitikk da et slikt senter medfører nye kompetansearbeidsplasser i Nord-Salten. Han forteller videre at Árran har brukt store ressurser på å bygge opp faglig kapasitet for å kunne bidra med fagkompetanse ved en slik etablering.
Må være enighet
Andreassen fortelller at han har registrert i media at prossessen så langt har stoppet opp på grunn av at Tysfjord kommune anser prosjektet for stort å bære alene og fordi de øvrige kommunene ikke støtter prosjektet.
– Alle jeg har snakket med i Nord- Salten, inkludert politisk ledelse i kommunene, er ikke mot selve grunnideen bak dette senteret. Jeg forstår det har vært knappe tidsfrister fordi samhandlingsreformen er igangsatt allerede. Det er derfor snarere måten prosessen er drevet på, og kanskje informasjonsmangel, som har skapt usikkerhet, sier han.
Har invitert til bålmøte
Han forteller videre at man ikke har råd til å la gode tiltak som et distriktsmedisinsk senter, felles lensmannskontor og mer stoppe opp på grunn av uenighet og mistillit. Han har derfor invitert den politiske ledelsen i Steigen, Hamarøy og Tysfjord til et bålmøte på tradisjonelt samisk vis.
– Vi må finne måter å snakke bedre sammen på som både fanger opp uenighet og interessemotsetninger, samtidig som vi enes om hva som er best for Nord-Salten som helhet. Kommuneledelsene i Nord-Salten snakker sammen jevnlig og det samiske bør være en naturlig del av disse samtalene. Det har gått fint før å skape enighet, bare se på etableringen av Hamsunsenteret, Kvinneuniversitetet, Steigentunet og Árran. Vi lykkes kun i fellesskap, avslutter han.
