Hopp til innhold

Stortingspolitiker: – Vi lyktes nesten med å utslette deres kultur

Nå skal landets politikere ta et skikkelig oppgjør med sine forgjengeres overgrep.

Geir Adelsten Iversen

OPPGJØR: Geir Adelsten Iversen er glad for at konsekvensene av overgrep og urett mot samer og kvener skal granskes. Kommisjonen har fått frist til 1. september 2022. Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Terese Olli Sara (40) er et levende bevis på fornorskningspolitikken som er ført i Norge. Hun føler seg ikke som en same, selv om hun er det.

– Det gjør vondt å kjenne at jeg er frarøvet min identitet. Mine foreldre ønsket å beskytte meg. De ville ikke at jeg skulle oppleve det de hadde opplevd. Derfor lærte de ikke samisk til meg, forteller Terese Olli Sara til NRK.

Terese Olli Sara

FØLER SEG IKKE SOM SAME: Terese Olli Sara (40) har store forventninger til kommisjonen som skal granske fornorskningen av samer og kvener.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Torsdag er fornorskningen også tema på Stortinget. Allerede i fjor vedtok det at politikken som ble ført overfor samer og kvener i Norge, skulle granskes.

I dag blir det bestemt hvordan granskingen skal skje og hvilke personer som skal gjøre det.

– Lyktes nesten å utslette

Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen (Sp) fra Finnmark ga under debatten en grundig begrunnelse for hvorfor det er nødvendig med en gransking:

– Alle i Norge skal kjenne til og lære om denne historien. Vi skal ikke bare rote opp i alt dette trasige og be om unnskyldning. Sannheten skal bringe forståelsen og støtten som er nødvendig for å utvikle disse.

Sp-representanten mener arbeidet til kommisjonen som skal ledes av Dagfinn Høybråten, er en innrømmelse av at det har vært begått stor urett og overgrep mot den samiske og kvenske befolkning.

– Vi lyktes nesten med å utslette deres kultur. Folket har lidd. Smerte, skam, fortvilelse og sorg. Det er dype sår som nå så vidt har begynt å gro. Historien er mørk når vi ser tilbake på den, sa Adelsten Iversen.

Håper på en bedre framtid

Terese Olli Sara fra Porsanger er en av mange som fortsatt kjenner på konsekvensene av en mer enn 100-årig offisiell politikk overfor samer og kvener.

– Å vokse opp som same i Porsanger på 80-tallet, var ikke godt. Snakket du samisk ble du plaget. Jeg jobber nå med å ta tilbake språket, men likevel vil det aldri bli et naturlig førstespråk for meg, sier hun.

Historisk kartlegging, undersøke virkningene av fornorskningspolitikken i dag og foreslå tiltak for videre forsoning er oppdraget Stortinget trolig vil gi kommisjonen torsdags kveld. Det har fått navnet «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» (sannhets- og forsoningskommisjonen).

Terese Olli Sara har store forventninger til arbeidet.

– Arbeidet er en viktig og nødvendig start for å sikre framtidige generasjoner språk og kultur. Mitt håp er at våre barn får en bedre framtid, sier 40-åringen.

Selv har hun også gjennomgått en personlig prosess.

– Først nå kan jeg snakke om opplevelsene uten å ta til tårene. Jeg krever rettferdighet. Vi må ikke lenger holdes skjult, og vi må heller ikke skjemmes over noe lenger. For staten er det på tide å rette opp det gale vi er utsatt for, sier hun.

Korte nyheter

  • Ungára dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Ungárlaš nationálačoahkkin dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Dán mearrádusa ledje vuordán. Fidesz, ráđđehusbellodat, čujuhii jo ovdal jienasteami dan guvlui ahte bohtet dohkkehit Suoma ohcamuša.

    Nato-riikkat Durka ja Ungára leat leamaš eahpesihkkarat dohkkehitgo Suoma ja Ruoŧa Nato-miellahttuvuođa. Muhto maŋŋágo Suoma presideanta, Sauli Niinistö guossuhii Durka moadde vahkku dás ovdal, de lohpidii riikka presideanta, Recep Tayyip Erdogan dohkkehit Suoma.

    Dán maŋŋá, de dieđihii Ungára ahte sii maid dohkkehit Suoma miellahttuvuođa.

  • Guohtunroassu: Šaddet biebmat bohccuid vai eai ruoinna

    Njealji Nuorta-Finnmárkku orohagain vásihit guohtunroasu, duođašta Stáhtahálddašeaddji ovttas gearggosvuođalávdegottiin. Boazodoallit šaddet fas biebmat bohccuid, vai eai ruoinna.

    – Bohccuin lea vuoibmi dan láhkai ahte mii leat biebman ja leat nagodan nu ahte eai leat goarránan, muhto olu bargu leamaš. Mii leat dál jo addán birra jándoriid, muitala Sturin Áillu Jovnna, Spierttanjárgga orohaga boazodoalli. Dán rádjai leat mannan sullii 120 tonna suoidnespáppa.

    Meteorologalaš instituhta ođđa grafihkkamodeallat duođaštit dan maid Jovnna lea vásihan dálvvi. Norgga nannámis lea Finnmárku mii lieggana eanemusat boahttevaš 100 jagi. Šaddá lieggaset ja eambbo njuoskkadat.

    – Ii hal somá leat go jiekŋu guovlu. Bohccot galggašedje beassat guohtut ieža, ja dat čuohcá dieđusge maiddái dan go eai leat miesit šat olu ja dan birgejupmái, dadjá Jovnna.

    Statsforvalteren bekrefter at det er beitekrise i fire reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark.
  • Moitet kommišuvnna go oaivvildit ahte eai leat doarvái sámit mielde

    Ruoŧabeale Sámedikki opposišuvdnabellodagat moitet sámi duohtavuođakommišuvnna bargojoavkko, go oaivvildit ahte bargojoavkkus eai leat doarvái sámit.

    Bargojoavkkus galget leat 13 lahttu oktiibuot. Dáin lea dál dušše okta sápmelaš, ja nuppi virgái eai leat vel fidnen olbmo. Opposišuvdnabellodagat leat sádden reivve Sámedikki stivrii ja kommišuvnna ságadoallái, ja gáibidit liigečoahkkima stivrenjoavkun.

    Reivvestis moitet maiddái ahte eanaš kommišuvdnaláhtuin lea akademalaš máhtu, ja ain váilot lahttut main lea sámi árbevirolaš máhttu.

    Kommišuvnna bargojoavkku ságadoalli, Maria Persson Njajta čállá son áigu sáddet čoahkkingohččosa ja sávvá dan bokte joatkit digaštallama buori vugiin, ja gávdnat oktasaš evttohasa. Nu dieđiha SVT Sápmi.