Hopp til innhold

Stortinget fratar rettshjelp fra menigmann

Generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith mener Stortinget svekker samenes rettsstilling for småpenger, når de har vedtatt å endre Finnmarksloven.

Anundsen

FIKK STØTTE: Før Anders Anundsen gikk av som justisminister, så fikk han og regjeringen støtte fra Stortinget i å frata private rettsstøtte fra staten i eiendomstvister i Finnmark.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

I desember i fjor vedtok Stortinget en endring i Finnmarksloven. Endringen fører til at privatpersoner som ønsker å fremme eiendomskrav i Finnmark ikke får hjelp fra staten til å kjøre saken for retten, som tidligere.

– Når vi vet at økonomien i enkelte samiske områder er vesentlig svakere enn i resten av landet, sier det seg selv at mange ikke vil våge å ta på seg en økonomiske byrden ved å gå til sak mot Utmarksdomstolen, skriver generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith i bloggen sin i foreningens sider.

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen

GENERALSEKRETÆR: Advokatforeningen og Sametinget kom med høringsuttalelser mot lovforslaget. Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, mener Stortinget har svekket samenes rettsstilling.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

I Finnmark er Finnmarkseiendommen (FeFo) grunneier av 95 prosent av fylkets areal, på vegne av befolkningen i Finnmark. I 2008 ble en egen kommisjon, Finnmarkskommisjonen, opprettet for å kartlegge allerede eksisterende bruks- og eierrettigheter i Finnmark.

Dette betyr at dersom Finnmarkskommisjonen finner eierrettigheter til andre enn FeFo, så skal disse overføres til de opprinnelige eierne.

Endret Finnmarksloven

Dersom FeFo er uenig med kommisjonen, skal saken avgjøres i Utmarksdomstolen, som er en egen domstol for nettopp slike saker i Finnmark.

Med opprettelsen av Utmarksdomstolen ble det bestemt at private som mener de har rettigheter til et område skulle få dekket omkostningene i rettssaken.

Dette endret Stortinget i desember i fjor, etter forslag fra regjeringen om å endre finnmarksloven.

– Formålet er å hindre at regelen er så vid at den oppfordrer til grunnløse søksmål, sa daværende justisminister, Anders Anundsen (Frp) i Stortinget.

Regjeringen mente at den gjeldende loven var prosessdrivende, altså at den oppfordret til lange rettstvister, og konfliktforlengende.

Noe stortingsrepresentant Lise Wiik (Ap) var uenig i.

Lise Wiik

UENIG: Arbeiderpartiet var et av partiene som var uenig i lovendringen, og Lise Wiik talte mot Anundsen. (Bildet er fra en annen anledning.)

Foto: NRK

– Vi viser til flere høringssvar som hevder at det ikke er holdepunkter for å mene at den nåværende retten til dekning av saksomkostninger har virket prosessdrivende og konfliktforlengende, sa Wiik.

Storsamfunnet og urbefolkningen

Endringen fører til at det er Utmarksdomstolen som bestemmer om private som krever bruks- eller eierrett skal få dekket omkostningene av staten. Det vil de kun få dersom domstolen mener «det er grunn til å tro at søksmålet kan føre frem».

Avslutningsvis stiller Merete Smith spørsmål om 100 års jubileet for 6. februar møtet, som er grunnlaget for Samenes nasjonaldag, skal feires med at storsamfunnet fratar urbefolkningsgrupper lik tilgang til rettssystemet.

NRK har oppdatert artikkelen 12.01.2017, da det ikke stemte at det gjøres forskjell på Finnmarkseiendommen og private ved dekking av utgifter til rettssak i Utmarksdomstolen.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.