Hopp til innhold

Storfiskeren Henry tok årets første storlaks i Tana

Det gikk nesten tre døgn før båtengmannen Henry Henriksen (59) tok vårens første storlaks på stang i Tanaelva.

Laks i en båt

Her er laksen på 7 kg som Henry Henriksen fikk på lørdag.

Foto: Henry Henriksen / Privat

«Hei alle facebook venner. I dag kl. 13 tok jeg årets første 7 kg laks på stang her oppe i Storfossen. Rett i gryta med den.»

Henry Henriksen, Storfossen i Tana

Henry Henriksen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Denne meldingen postet Henry Henriksen på sin Facebook-side for snart et døgn siden.

Årets laksesesong i Tanaelva startet 20. mai og Henriksen er veldig glad for at årets første laks nå er tatt.

– I år gikk det heldigvis veldig fort før den første laksen kom, dobbelt så fort som i fjor. I fjor måtte jeg ro i nesten en uke før jeg fikk den første fisken, forteller en storfornøyd Henry Henriksen.

Dramatisk

Laksen ble tatt nedenfor Storfossen i Tanaelva og er årets første storlaks som er tatt på stang i Tanavassdraget våren 2015.

Henriksen opplyser at laksen var veldig spenstig, men at det likevel ikke tok lang tid før den var i land.

Laks, stang og klepp

Laks, stang og klepp.

Foto: Privat

– Det var en god følelse da laksen beit, men i begynnelsen var jeg ikke helt sikker på om det var en laks eller vinterstøing. Jeg jobbet med den en stund og gled nedover elva. Da jeg kom nærmere land så jeg at det var en ordentlig laks, forteller Henriksen.

Men det var først da han kom til land at dramatikken begynte.

– Jeg kleppet laksen, men det klarte å vri seg unna og den falt ned i vannet igjen. Snøret røk, men jeg nådde heldigvis å kleppe den igjen slik at den ikke rakk å stikke av. Det gav meg en fantastisk følelse og humøret steg med hundre prosent, sier Henriksen.

Hvor lang tid gikk det fra laksen beit og til den var på land?

– Det gikk ikke så lang tid. Det tok vel et kvarter.

Bekymret for tanalaksens fremtid

Henriksen har fisket etter laks i Tanaelva siden han var sju år gammel, og han sier at laksefiske betyr alt for ham.

– Laksefiske er for meg naturopplevelse, fred og balsam for sjela. Når det går bra, så finnes det nesten ikke noe som er bedre enn å fiske laks, mener Henriksen.

Tanavassdraget i Finnmark er landets viktigste laksevassdrag. Men det står stadig dårligere til med laksen der.

I fjor ble laksefangsten i Tanavassdraget nesten halvert sammenlignet med 2008. Derfor har det allerede i år blitt innført en del begrensninger på fisket.

– Jeg synes det er riktig å innføre begrensninger. Jeg har fisket her siden jeg var liten og jeg har sett at det blir stadig mindre storlaks. Mindre fisk får vi mer av, men storlaksen ser vi sjeldent. Derfor er det riktig med begrensninger slik at laksen ikke skal forsvinne helt, sier Henriksen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tanaelva, båt

Det har regnet kraftig det siste døgnet og snøen på vidda har også så smått begynt å smelte. Tanaelva begynner å bli flomstor.

Foto: Privat

Nå er det forholdsvis kjølig i Finnmark. Hvordan er det å fiske laks for tiden?

– Det er ikke bra. Det er altfor kaldt. Så er det regn og flom. Veldig mye kvister og annet skrot flyter i vannet. Jeg var og fisket i natt, men det var bare å gi seg. Jeg må nok vente til været blir bedre igjen, sier laksefiskeren Henry Henriksen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK