Hopp til innhold

Store mangler i opplæringstilbud - Sarah Marie startet skoleåret uten lærebøker

Riksrevisjonen «slakter» undervisningen til samiske elever. Kritikken treffer spikeren på hodet, mener mor Anna Lena.

Sarah Marie Nedregotten Gaup

VIKTIG PÅFYLL: Sarah Marie (7) år bor i Ålesund, men er på språkbad i Karasjok. Hun får snakke samisk døgnet rundt og lære mer om samisk kultur. Turen har familien betalt selv, fordi kommuner avgjør selv om de betaler for slik hospitering.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Flere av punktene i Riksrevisjonens rapport kjente vi oss godt igjen i. Undervisningen ble et par uker forsinket. Hun fikk ikke lærebøker før i oktober. Informasjonen fra skolen er varierende, sier Anna Lena Gaup til NRK.

Hun er mor til Sarah Marie (7). Sammen kjemper de for at andreklassingen skal lære samisk.

Familien bor i Ålesund. Der får Sarah Marie samiskundervisning over nettet, såkalt fjernundervisning.

I rapporten fra Riksrevisjonen står det at det er betydelige mangler i opplæringen i og på samisk. Dette gjelder både læremidler, antall lærere og fjernundervisning.

  • Les hovedtrekkene:
Mor Anna Lena Gaup og datter Sarah Marie Nedregotten Gaup (7)

TUNGRODD SYSTEM: Anna Lena Gaup tror mange samiske foreldre synes det tar lang tid å rette på mangler i samiskopplæringen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Betaler språkbad selv

Mor og datter er nå i Karasjok. Her skal Sarah Marie få «bade» i det samiske språket.

Dette mener foreldrene er viktig for at datteren skal lære seg samisk.

Språkbadet har de betalt for selv.

Hjemkommunen vil ikke betale, blant annet fordi kommunebudsjettet er trangt.

– Jeg synes det er slitsomt at vi hele tiden må mase oss til det vi mener våre barn har krav på, for å få fullverdig undervisning i samisk, sier Gaup.

Riksrevisjonens rapport viser at svakheter i organiseringen og gjennomføringen av fjernundervisningen, fører til store ulikheter i opplæringstilbudet.

– Føler oss ikke helt truffet av kritikken

Judith Damm er rådgiver og koordinator for tospråklige lærere i Ålesund kommune.

Hun føler at kritikken fra Gaup ikke er helt rettferdig.

Judith Damm.

GODT TILRETTELAGT: – Vi synes vi gjør det så godt vi kan, eller enda bedre, blant annet med informasjon til samiske foreldre via skolen, sier Judith Damm.

Foto: Privat

– Vi har kjøpt lærebøker. De har et eget rom der den samiske eleven undervises ved PC eller storskjerm. Vi har en ressurs om veileder mens undervisningen pågår.

– Men de samiske skolebøkene var ikke på plass ved skolestart?

Det stemmer at eleven ikke fikk de samiske skolebøkene før i oktober, og at undervisningen ble forsinket. Dette skyldes en del uklarheter i kommunikasjonen mellom hjemmeskolen, og skolen som tilbyr samiskundervisning i Finnmark, sier Damm.

Og forklarer videre:

– Vi har ikke så lang erfaring med samiskundervisning her i Ålesund, men vi gjør så godt vi kan.

Hun legger også til at eleven fikk alternativ skolemateriell i påvente av skolebøkene

Vedvarende problem

Tilsvarende utfordringer i kommunikasjonen mellom hjemmeskoler og skoler som tilbyr fjernundervisning, er det flere samiske foreldre som har rapportert om.

Sametinsgråd Mikkel Eskil Mikkelsen mener også at altfor mange må i dag involveres, for at én samisk elev skal få undervisning i samisk.

Ny vurdering av språkbad

Damm vil likevel lete etter forbedringer.

– Vi har sikkert forbedringspotensial, men man må også se de positive tingene som allerede er i gang, sier hun.

Kommunen er også åpen for å vurdere om samiske elever kan dra på hospitering neste skoleår.

– Vi kartlegger hvordan fjernundervisningen fungerer, og om elevene har flere behov. Vi spør om de ønsker hospitering, og hvor mye hospitering de ønsker. Det tar vi ny avgjørelse på, slik at det er klart for skoleåret 2020/2021.

Grundig undersøkelse

Tom Erlend Skaug

FLERE SAMISKLÆRERE: Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) mener det er viktig å sikre god rekruttering av samiske lærere.

Foto: Astrid Waller

Riksrevisjonen har gitt Kunnskapsdepartementet klar beskjed om å følge opp opplæringen i samisk på en bedre måte.

I en kommentar fra departementet skriver statssekretær Tom Erlend Skaug (H) følgende:

– Å sikre at samiske elever får opplæring i og på samisk er viktig både for den enkelte eleven, og for å bevare de samiske språkene. Derfor er jeg glad for at Riksrevisjonen har gjort en grundig undersøkelse, som er til god hjelp i vårt videre arbeid.

Artikkelen er oppdatert og endret med justeringer i kommentaren fra Ålesund kommune.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK