Storbank trekker sine eierandeler fra omstridt oljerørutbygging

– Dette er gode signaler fra DNB. Dette viser at de har tatt kritikken på alvor, sier Aili Keskitalo til NRK.

Det er informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB som overfor Aftenposten nylig bekreftet at storbankens fond har solgt sine eierandeler i selskapene som er involvert «Dakota Access Pipeline».

Årsaken oppgis å være utbyggingens omstridte og anstrengte forhold til Sioux-folket i deler av området ledningen bygges (se faktaboks).

– Det må derfor understrekes at det er kun eierandelene de har solgt seg ut av, sier sametingspresidenten, og tillegger:

– DNB har fortsatt store utlån involvert i utbyggingen.

• LES BAKGRUNN: Krigen om «The black snake»

– Gledelig

Avisen melder at DNB-fondenes eierandeler var verdt rundt 3 millioner dollar, tilsvarende rundt 26 millioner kroner.

I likhet med sametingspresidenten, er lederen i den ideelle organisasjonen «Framtiden i våre hender» tilfreds med DNBs tilbaketrekking fra eiersiden

– Dette er et gledelig første skritt på vei ut av Dakota Access. Uttrekket er imidlertid en svært liten del av DNBs involvering. Vi forventer at DNB trekker seg helt ut av prosjektet, sier Arild Hermstad.

– Målet for alle investorer bør nå være at prosjektet blir skrinlagt, både av hensyn til urfolk, miljø og klima, tillegger han.

– Jeg forventer at DNB også trekker seg tilbake på lånesiden, overfor oljerørutbyggingen, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Vil stille krav

– Vi har tatt et initiativ overfor de andre bankene om vi kan prøve å få gjennomført en mer objektiv vurdering av menneskerettigheter, herunder urfolksrettigheter, og hvordan de er ivaretatt i denne prosessen.

Dette sier Kaj-Martin Georgsen i DNB til NRK. Han forteller at DNB-representanter skal møte amerikanske myndigheter i neste uke.

– Dette for å uttrykke vår bekymring. Vi vil også henstille amerikanske myndigheter om å bidra konstruktivt til denne situasjonen, slik at konfliktnivået kan skrues ned, sier Georgsen.

DNB-kollega Even Westerfeld har uttalt følgende til Aftenposten.

– Vi har hele tiden vært tydelige på at vi kun vil finansiere prosjekter som møter DNBs krav til miljømessige og sosiale forhold.