Stor uenighet mellom Nordkalottfolket og NSR om bruk av Sametingets penger

– Det er skremmende. Vi kan ikke kutte de stillingene, som sørger for at Sametinget kan drive politikk. Administrasjonen gjør et viktig arbeid for hele det samiske samfunnet, argumenterer Beaska Niillas (NSR).

Han var saksordfører for dagens budsjettbehandling i Sametingets plenum i Alta.

– Her er det snakk om å effektivisere Sametingets administrasjon. Da er ikke arbeidsplassene i Sametingets administrasjon i fokus, påpeker gruppeleder Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket.

Hun vil bruke de besparte midlene til tiltak, som partiet mener er mer nyttig for folket.

Nordkalottfolket vil effektivisere

Sametingets plenum vedtok hvordan 580 millioner kroner skal fordeles på ulike tiltak.

Rådets forslag ble vedtatt med 20 mot 16 stemmer.

Til mindretallet hører blant andre Nordkalottfolket, som kom med sitt eget alternative budsjettforslag. Også Ap stemte imot rådets forslag.

I rådets budsjett foreslås det å bruke drøye 145 millioner kroner til administrasjon.

Nordkalottfolket vil redusere disse midlene med 22 millioner kroner neste år.

Dette vil partiet bruke til å styrke satsing på næringer, kyst og sjøsamiske rettigheter.

Tilsvarer 25 stillinger

En betydelig reduksjon av administrasjonens budsjett, vil bety en reduksjon av antall ansatte, orienterer sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhren NRK Sápmi.

Administrasjonens kostnader består hovedsaklig av lønns- og personalkosntader og drift av sametingets ni kontorsteder. En reduksjon på 22 millioner kroner vil kunne bety en nedbemanning av oppmot 25 årsverk, da ett årsverk regnes å koste ca. 850.000 kr.

– Dette ville vært en tragedie for Sametinget. Vi ville ikke lenger klare å jobbe med å slåss for samiske rettigheter. Det ville også vært vanskelig å legge til rette for utvikling av samiske samfunn, mener Beaska Niillas.

Nordkalottfolket fikk ikke tilslutning til forslaget under behandlingen av sametingets budsjett.

– Vi trenger flere arbeidsplasser. Vi trenger mer penger for å utløse veldig mange flere arbeidsplasser. Vi har ikke sagt at administrasjonen må redusere av stillinger, argumenterer Bakken Kåven.

– Og det er opp til administrasjonen selv hvordan de velger å ta inn den reduksjonen, sier hun.

Slik er Sametingets kontorsteder og antall ansatte fordelt:

• Les også: Nordkalottfolket rett i «strupen» på sametingsrådet

– Næringene er budsjettvinnere

Sametingets budsjett bygger på de økonomiske rammene Stortinget bevilger til Sametinget gjennom statsbudsjettet.

Av totalbudsjettet på 580 millioner kroner går 400 millioner kroner til tilskudd eller direkte støtte til samiske institusjoner, organisasjoner og ulike tilskuddsordninger.

– Næringene er sametingets budsjettvinnere, mener sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

I følge han er neste års største satsing oppfølging av stortingsmeldingen om næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn. 6 millioner kroner er satt av til dette.

Dette er noe av det som får økt ramme fra sametinget:

• 6 millioner kroner til styrking av næringer i samiske lokalsamfunn.
• 7,3 millioner kroner til Saemien Sijte.
• Totalt 2 millioner kroner til to nye språksentre; Stormen språksenter i Bodø og Hattfjelldal språksenter
• Drift av politisk nivå økes også med 3,5 millioner kroner.