Hopp til innhold

Stor suksess med delikatesser av reinkjøtt

– Jeg liker å eksperimentere med reinkjøtt. Men tradisjonelle samiske retter skal være som i gamle dager. Da er de best.

Nina Kuhmunen Oskal og Per Ole Oskal i Saltfjell Rein

– Dette er verdens beste råvare, påstår Nina Kuhmunen Oskal og Per Ole Oskal i familiebedriften Saltfjell Rein.

Foto: sander Andersen / NRK

Nina Kuhmunen Oskal nærmest smatter frem ordene når hun legger fram hvordan hun tilbereder reinkjøtt til de lekreste kanapeer og de mest smakfulle retter av reinkjøtt.

– Ingenting slår reinkjøtt. Det er jo verdens beste råvare som man kan lage de lekreste og mest smakfulle delikatesser av.

Den ene halvdelen i familieforetaket Saltfjellet Rein understreker imidlertid at de tradisjonelle samiske rettene eksperimenterer hun ikke med.

– De er best som de er.

Kanapeer med reinhjerte og spekepølse av reinkjøtt er et Saltfjell rein-produkt.

Kanapeer med reinhjerte og spekepølse av reinkjøtt fra Saltfjellet fikk kongen smake da han var i Bodø i sommer.

Foto: Privat

Lite søvn

Med gode tilbakemeldinger, og stadig større kundekrets har familiebedriften på Saltfjellet i Nordland vokst fra det som begynte som et forsøksprosjekt, til at den i dag sysselsetter hele familien.

Og vel så det.

– I perioder er det så travelt at man ikke har tid til å sove ordentlig. I bedriften er det jo også mye mer arbeid enn bare det å skjære kjøtt og tilberede det, sier Per Ole Oskal som er den andre halvdelen i foretaket.

Ikke pinnekjøtt

Delikatesser av reinkjøtt har nemlig blitt en suksess for reineierne på Saltfjellet i Nordland.

Som for mange andre begynte også dette som et forsøksprosjekt. Etter nærmere ti års drift har de funnet fram til produkter som selger.

– Gravet reinkjøtt er ett av produktene som vi har eksperimentert oss fram til. Det er røkt kjøtt som da modnes til det får den konsistensen det skal ha. Et annet produkt vi har lyktes med er lavvorøkt reinside som minner litt om det norske pinnekjøtt. Men det er da ikke. Denne er mye mer saftig – og bedre, understreker Per Ole Oskal smilende.

Gravet reinkjøtt i tynnbrød med tyttebærrømme har blitt en suksess for familiebedriften på Saltfjell

Gravet reinkjøtt har også blitt en suksess for familiebedriften på Saltfjellet. Her er den dandert i tynnbrød med tyttebærrømme.

Foto: Privat

Ikke av seg selv

Sammen med de andre produktene fra familiebedriften har også catering og salg på stand av blant andre reinpita blitt en del av bedriftens innkomst.

Men ingenting kommer av seg selv. Egne produksjonslokaler og alle godkjenninger har kostet både tid og penger.

– Mye utstyr må til slik som kjølerom, ekstra frysecontainer og kjølehenger i tillegg til produskjonslokaliteter. Så et røykehus der vi røyker til egen produksjon. Og så har vi måttet tenke forskrift hele tiden. Her er det ikke rom for slingringsmonn. Som en liten bedridft er vi jo svært sårbar. Så det er ikke noe vi kan gå på akkord med, understreker Per Ole Oskal.

Og med en høytid for døra der god mat er veldig viktig, går ekteparet på Saltfjellet en travel tid i møte.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK