Hopp til innhold

Styrket kvinneandel i NRL-styret

Nesten halvparten av styremedlemmene i det nye styret i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) er kvinner.

Fra landsmøtet til Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Fra landsmøtet til Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

- Det gjenstår selvsagt å se hvordan det nye styret kommer til å fungere i fremtiden. Men i dag har vi i allefall fått et styre som er bredere sammensatt enn det styret vi hadde, sier Berit Marie Lise Eira i NRLs ungdomsutvalg.

NRL sitt landsmøte ble i helga holdt i Honningsvåg i Finnmark og i det nye styret er det fire kvinner og fem menn.

Krevde bedre kvinnerepresentasjon

Fire dager før landsmøtet begynte ble tidligere nestleder Ellinor Guttorm Utsi intervjuet av NRK Sami Radio. I intervjuet sa Guttorm Utsi at det ikke var særlig holdbart at kvinnerepresentasjonen i styret til NRL var så dårlig. Bare to av ni styremedlemmer var kvinner.

Berit Marie Lise Eira

Berit Marie Lise Eira.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Under avslutningen av landsmøtet i dag foreslo NRLs ungdomsutvalg at organisasjonen burde slå fast i sine vedtekter at styre og utvalg skal ha en kjønnsmessig balanse.

- Organisasjonen har jo sikret bred geografisk representasjon i både styret og i diverse utvalg, men det hadde også vært på sin plass å sikre at både kvinner og menn er godt representert i styret, sier Berit Marie Lise Eira.

- Kvinner og menn tenker ofte likt. Men av og til også helt forskjellig. Disse meningsforskjellene er det viktig å få frem i vår organisasjon, påpeker Eira.

Enstemmig vedtatt

Leder i valgkomiteen Aslak Mathis N. Eira sa før landsmøtet at det etter hans mening var viktig å få god kvinnerepresentasjon i styret, men at kvotering kunne bli vanskelig hvis lokallagene ikke hadde gode kvinnelige kandidater å foreslå.

Men da valgkomiteen i ettermiddag offentliggjorde sitt forslag til styremedlemmer, hadde lokallagene og valgkomiteen tydligvis fått gode kvinnelige kandidater.

Til de tre styrevervene som var på valg ble følgende foreslått: Ellinor Marita Jåma, Kristina J. Eira og Per John Anti. Alle tre ble valgt ved akklamasjon.

Styret består ellers av Nils Henrik Sara (leder), Ole Mathis J. Eira, Svein-Are Kappfjell, Inge Even Danielsen, Mariann O.W. Magga og Berit A. Oskal. Det vil si at andelen kvinner i NRL-styret er 45 prosent, mens 55 prosent er menn.

- Jeg visste ikke at det nye styret har en slik prosentfordeling. Men for meg betyr det heller ikke så mye. En styrerepresentant er en styrerepresent uansett om vedkommende er kvinne eller mann, sier NRL-leder Nils Henrik Sara.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkku kommišuvnna jođiheaddji
    Foto: Piera Balto / NRK
  • Finnmárkkukommišuvnna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkkukommišuvnna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkkukommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkkukommišuvnna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálašmateriála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK