Hopp til innhold

Tviler på den katolske kirka

De mange sexskandalene i den katolske kirka har ført til at latinamerikanerne nå har begynt å tvile på Vatikanet.

Pave Benedict XVI

Pave Benedict XVI.

Foto: Domenico Stinellis / Scanpix/AP

I Latin-Amerika er kritikken mot sexmisbruk av barn i den romersk katolske kirka mer dempet enn det som er tilfelle i Europa, men mange har begynt å tvile på om dette fortsatt er det rette trossamfunnet å følge.

I Latin-Amerika bor nesten halvparten av verdens katolikker. Rundt 70 prosent av befolkningen i denne regionen identifiserer seg som katolikk. Men mange sier at kirka, som allerede blir utfordret av Pinsebevelsen, kan møte tilbakeslag hvis den ikke erkjenner og straffer urett, melder nettsiden The Christian Science Monitor .

Mange stygge overgrep

Sexovergrep mot barn begått av katolske prester i Latin-Amerika utgjør en vesentlig del av overgrepene som er begått av den katolske kirka. Det er meldt om overgrep både i Argentina, Brasil, Chile, Mexico og Peru.

Katolske overhoder

Blant annet satte brasilianske myndigheter i år igang etterforskning av tre prester i Archdiocese of Penedo. En video viser prestene som va iferd med å forgripe seksuelt på en altergutt. Denne videoen ble vist på SBT television station.

Fr. Marcia Maciel (1920-2008) grunnlag The Legion of Christ, en katolsk orden av prester fra Mexico. Ni tidligere seminarister av denne ordenen beskyldte Maciel for sexovergrep. Beskyldningene ble avvist og prestene påsto at dette bare var en svertekampanje mot ordenen. Også Maciel bedyret sin uskyld. I desember 2004, noen få måneder før Pave John Paul II døde, gjenåpnet kardinal Joseph Ratzinger etterforskningen mot Meciel. Ratzinger ble senere Pave Benedict XVI.

– Fremtiden for den globale kirka er veldig avhengig av Latin-Amerika, sier Andrew Chesnut, en ekspert på religion i Latin-Amerika ved Virginia Commonwealth University i Richmond.

– De pedofiles paradis

Den katolske kirke

I begynnelsen av februar 2009 gikk urfolk i Alaska offentlig ut med anklager mot den katolske kirken. De mente at kirka brukte deres fjerntliggende landsbyer som en "søppeldunk" for prester som forgriper seg på barn seksuelt.

Seattle avisa The Stranger skrev 3. februar 2009 en artikkel hvor de brettet ut noen av de forferdelige historiene til noen av barna.

Ifølge et vitnemål fra et offer identifisert som Jane Doe 5 i en klage i 2006, voldtok Father James Poole henne i en privat katekismeklasse da hun var 6 år gammel. Her er en direkte avskrift fra hennes vitnemål (fritt oversatt fra engelsk til norsk):

"Han startet med å berøre meg der nede med fingrene. Og akkurat da han begynte å komme nærmere meg, oppdaget jeg et bilde på skrivebordet, et bilde til venstre for meg av Jesus som står på fjellet og ber. Jeg ser James Poole rett inn i øynene. Jeg snudde meg vekk fra bildet, og så ham inn i øyenene og ba ham pent: Ikke foran Jesus, vær så snill... Han holdt meg og sa at jeg måtte være en god liten jente for Gud, og derfor måtte jeg gjøre dette. At Gud ville at jeg skulle gjøre dette. Og jeg husker det begynte å brenne inne i meg..."

43 urfolk fra Alaska saksøkte Jesuittene , fordi de hadde drevet en vidstrakt konspirasjon ved å dumpe pedofile prester i småbyer i Alaska og ved å dekke over deres overgrep. Deres advokat Ken Roosa opplyste under pressekonferansen på Seattle University at han kjente til 345 andre saker med overgrep mot barn, bare to av disse vare overgrep mot ikke-urfolk.

Vil innføre vandelsattest

Heller ikke Norge er forskånet fra slike saker. Wikipedia nevner Georg Müller , en tidligere katolsk biskop i Trondheim, som har innrømmet seksuelt overgrep mot en altergutt på 1980-tallet mens han var prest der. Müller, som gikk av med pensjon som biskop i 2009, sier at det ikke var noen andre ofre.

Kulturminister Anniken Huitfeldt vil innføre vandelsattest for tros- og livssynssamfunn.

Anniken Huitfeldt

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Foto: Birger Kolsrud Jåsund / NRK

Regjeringen kritiseres for å være unnvikende til overgrepene i den katolske kirke. Nå svarer Stoltenberg-regjeringen med to tiltak:

Regjeringen utarbeider et nytt lovforslag om at frivillige og ansatte i tros- og livssynssamfunn skal ha vandelsattest, slik det er krav om innen idretten, skriver VG .

Ansvarlig statsråd for saker knyttet til de frittstående trossamfunnene, kulturminister Anniken Huitfeldt, skal klargjøre deres tolkning av avvergelsesplikten. Huitfeldt legger til grunn at grove seksuallovbrudd, som man får kjennskap til at vil bli begått, må det varsles om - uavhengig av taushetsplikt.

Huitfeldt mener at krav om vandelsattest er en trygghet i saker der overgripere opptrer på ulike kanter av landet.


Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat