Fredag legger regjeringen fram den årlige meldingen til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
I flere tiår har samiske foreldre rapportert til Sametinget om at samiske barn ikke får opplæring i samisk, slik de har rett til.
Dette skjer blant annet fordi kommuner og skoler ikke var klar over rettighetene, eller fordi de ikke får tak i samisklærere. Denne mangelen har også Riksrevisjonen påpekt.
For første gang anerkjenner regjeringen i meldingen at dette skjer, og at samiske barns rett til opplæring i samisk ikke blir innfridd.
– Regjeringen vil at flere barn skal få et samisk barnehagetilbud, og at flere elever velger samisk i skolen. Vi trenger også at flere fullfører videregående med samisk, slik at flere kan gå videre til samiske lærerutdanninger og andre samiske studier, sier sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
– Får vi til dette, vil vi styrke samisk språk og identitet i samfunnet. Jeg er glad for at vi er enige med Sametinget om situasjonsbeskrivelsen. Nå skal vi ta fatt på arbeidet med å følge opp viktige innsatsområder, sier Brenna.
Sametinget er glad for at stortingsmeldingen endelig beskriver situasjonen slik den oppleves for mange samiske barn og foreldre i Norge.
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen forventer at denne erkjennelsen også i oppfølgingen av meldingen fører til betydelig styrking av samisk lærerutdanning.
– Stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av en av de største utfordringene det samiske samfunnet står overfor, og den vil være del av grunnlaget for Sametingets arbeid de neste årene. Vi har vært tett involvert i utarbeidelsen, og fremover vil vi være en aktiv pådriver for å løse utfordringene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
Nå begynner arbeidet med å konkretisere hvordan meldingen skal følges opp, påpeker han.
– Vi har også forventninger til regjeringens oppfølging. Et sentralt mål for oss er å ruste utdanningsinstitusjonene for å møte den samiske lærerkrisen med et stabilt utdanningstilbud. Det har også vært viktig å gjennomgå virkemiddelbruken for rekruttering av flere studenter inn i samiske utdanningstilbud, sier Mikkelsen.
I meldingen påpekes det også at flere og bedre samiske studietilbud i høyere utdanning er en del av regjeringens satsing for å styrke samisk i hele utdanningsløpet.
Bearjadaga dán vahkus almmuha ráđđehus ođđa stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodaga birra.
Váldoášši das lea sihkkarastit sámi mánáide buoret sámegiel oahpahusa ja doarvái sámegieloahpaheaddjiid.
Ođđa dieđáhusas maid vuosttaš geardde čilgejuvvo man garrasit sámi vánhemat ieža gártet rahčat sámegieloahpahusa ovddas miehtá Norgga ja ahte olu sámi mánát eai oaččo sámegiel oahpahusa maid sis livčče riekti oažžut.
Norgga Máhttoministtar Tonje Brenna áigu ođđa dieđáhusain buoredit dili.
– Ráđđehus dáhttu sihkkarastit ahte eanet mánát ožžot sámemánáidgárde fálaldaga, ja ahte eanet sámi mánát válljejit sámegieloahpahusa skuvllas. Livčče dehálaš ahte eanet sámemánát lohket sámegiela joatkkaskuvllas, vai eanebut de maid beasašedje sámi oahpaheaddji ohppui, ja beasašedje maid válljet eará sámi oahpuid, lohká Brenna.
Son lea duđavaš go sii leat Sámedikkiin soahpan áššis.
– Ná de nannešeimmet sámi gielaid ja sámi identitehta . Lean ilus go Sámedikkiin leat ovtta oaivilis das movt dálá dilli lea. Dál sáhttit ovttas njulgegoahtit daid váilevašvuođaid ja vuoruhit daid dárbbuid mat leat oahpahussuorggis, lohká Brenna.
Sámedikki mielas lea dehálaš ahte Stuorradikki dieđáhusas dál viimmat čilgejuvvo makkár duohta dilli sámi bearrašiidda lea miehtá Norgga, go gártet rahčat sámegieloahpahusa ovddas.
Dál go ráđđehus ge lea ádden movt dilli duođaid lea, de lea vejolaš njulget dili, oaivvilda Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.
– Dál lea doaivva ahte šaddá albma čuovvoleapmi ja Sámedikki ulbmil lea ahte sámi vánhemat ja sámi mánát eai galgga rahča juohke jagi, ja masá beaivvis beaivái sihkkarastit dan mii lea mánáid vuoigatvuohta oahpahuslága ektui ahte, nammalasi buorre sámegieloahpahusa, lohká son.
Muotka maid deattuha ahte stuorradiggedieđáhus dieđusge galgá čuovvoluvvot konkrehta doaibmabijuin, vai sámemánáid oahppofálaldat buorrána ja vai sámi oahpaheaddjiid lohku lassána.
– Dát maid dieđusge eaktuda lasi ekonomalaš návccaid ja olu eará doaimmaid go dieđáhus galgá čuovvoluvvot, lohká son.
Dán vahkku deaivvadit buot golmma Sámedikkiid ovddasteaddjit ja sámeráđi EU- kommišuvdna Brusselis, Belgias gaskavahkus bearjadahkii.
Deaivvademiin áigot buoridit ja ovddidit EU-kommišuvnna ovttasbarggu sámedikkiiguin ja sámi álbmogiin.
Sámi parlamentáralaš ráđi sivraláhttu Anni Koivisto muitala eambbo dan birra dás:
