Hopp til innhold

Stoerre vaerie guhkies filme sjædta

Daelie tjiehpies åarjelsaemien dorjehtæjjah ohtseminie.

Stoerre vaerie

Stoerre vaerie guhkies filme sjædta.

Foto: Bauta film

Stoerre vaerie lea åenehks saemien filme maam dihte regissøre Amanda Kernell dorjeme. Daate akte vaajese mij gieries-voetem daan båarasåbpoe boelvese vuesehte. Dejtie mij fuelhkiem, saemien jieliemasseste slïejhteme jih sïebredahkesne tjaajanamme.

Stoerre vaerie guhkies filme sjædta.

Stoerre vaerien guhkies filme, edtja daan aahkan noere baelien jaepieh vuesiehtidh. Daelie ohtseminie tjiehpies dorjehtæjjah almetjh daan filmese. Patricia Fjellgren håhkesje jijnjh almetjh båetieh jih sijhtieh pryøvedh dorjedidh.

Patricia Fjellgren forteller om sørsamisk språk

Patricia Fjellgren, dorjehtæjjah ohtseminie.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

– Daelie laavvardahken jih aejlegen edtjebe sjiehteles almetjh Snåasesne ohtsedidh. Guktie åadtjoeh pryøvedh kameran uvte dorjedidh, Fjellgrene jeahta.

Åarjelsaemien dorjehtæjjah gaavnedh.

Jijnjh ovmesse almetjh daerpies.

– Daejtie gøøkte åejvierollide joe almetjh gaavneme. Ohtseminie aahkam jih aajjam jih skuvlemaanah jih noere baerniem jih saemiejskuvlen maarhmorem jih jijnjh statisth, Fjellgrene bievnede.

Stoerre vaerien guhkies filmem edtjieh daan giesien Dearnesne jih Såekie boeltesne/ Hemavansne filmedh.

– Håhkesjem jijnjh sjiehteles dorjehtæjjah Snåasesne gaavnebe, Upmejesne orreme jih voerhtjen asken edtjebe Bienjedaelese jih Plassjese vuelkedh, Fjellgrene jeahta.

Stoerre vaerien åenehks filmem, maehtede Saemien sijtesne ,Snåasesne laavvardahken vuejnedh.

Publisert

NRK Sápmi – Åarjelsaemien

Mer om: NRK Sápmi – Åarjelsaemien

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Ođđasat - norsk

    Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen